Da jeg var ute med Saga tidligere tok jeg meg selv i å se på alle bladene. De som har mistet sin grønne farge og som har byttet til både gul, rød og orange, på tross av at noen faktisk er litt grønne enda. I dag er det 1. november og for meg markerer deg…
Forfatter: padmesophie
Den siste som står igjen..
Det er kanskje mange som kjenner seg igjen. Det å bli valgt til slutt (eller ikke i det hele tatt) i gymtimen eller friminuttene. Noen ganger skjer det fordi et par i klassen faktisk ikke er flinke i fotball eller volleyball, andre ganger skjer det som et resultat av utestengelse og mobbing. Akkurat nå føler…
Tre behandlingstimer, en legetime og ett blogginnlegg senere…
Tilbakemeldingene her på bloggen og på facebook etter innlegget i går var overveldende. Det var i grunn helt fantastisk, og produserte enda mer tårer. Jeg har de siste tre dagene grått mer enn på utrolig lenge og det har alt å gjøre med overskriften. Som mange vet så fikk jeg begynne i behandling på Linde…
Statsbudsjett og personangrep..
Nå er det igjen tid for regjeringens diskusjon om statsbudsjettet og nettavisene oppdaterer resten av befolkningen hurtig. Det er rimelig interessant å følge med på kommentarfeltene både på nettavisene og på facebook ettersom kommentarene hagler. Kommentarer som «må du ut med 70000 mer for den nye Teslaen din? :)» som svar til «Så går det enda en…
Zombiewalk Nøtterøyedition
Jeg går rundt i en sky av konstant utmattethet. Jeg føler meg som en zombie i en ukeslang zombiewalk gjennom byens gater, til tross for at jeg ikke engang vandrer gatelangs. Den siste uken har det vært noe så og si hver dag. Når man da tenker over hvorfor jeg ikke fikk til å fullføre…
En ny start på livet
Som dere sikkert forstod fra det forrige innlegget har den siste tiden vært rimelig tøff. I tillegg til det uventede tapet av min aller beste venn og soulmate begynte jo mammi på universitetet i Oslo, jeg fikk innkalling til time på Linde alikevel (fordi fastlegen min er badass og ringte dem for å klage, I…
Marerittet som ble virkelig
Akkurat nå er livet vondt, og det har det vært i tre uker. Det føles urettferdig og verdenen min er i tusen knas. Marerittet jeg ikke trodde jeg skulle oppleve, og hvertfall ikke før om flere år, skjedde. På en rutinesjekk hos Vestfold dyrehospital fikk vi vite at min kjære, elskede, vakreste og beste Emine…
Livet as..
Nå.. nå altså, var det på tide å sette seg ned og prioritere litt annerledes. Av innlegget jeg skrev forrige dagen så var det kanskje (forhåpentligvis) tydelig at det er mye som skjer og det er ekstremt mye som har skjedd. Det føles nesten som døgnet ikke har nok timer! Tro det eller ei, det…
Ulv i fåreklær
Vi skriver mye om kjærlighetssorg. Vi ser filmer, vi hører sanger og vi leser artikler om det. Kjærlighetssorg ved tap av en kjæreste altså, men hva med kjærlighetssorgen man kjenner på når man mister venner? Den bunnløse sorgen man føler over at man mister noen man trodde man skulle bli gammel sammen med. Når man…
En fulltidsjobb uten helgefri eller ferier
Jeg har vært inne på temaet tidligere om at det å være psykisk syk er en fulltidsjobb. Forskjellen fra hvilken som helst annen jobb er at du derimot ikke kan gå hjem fra jobb og ha hodet fritt til andre ting, du får heller ikke helgefri, helligdager eller ferier hvor du slipper unna jobben (det…