Jeg går rundt i en sky av konstant utmattethet. Jeg føler meg som en zombie i en ukeslang zombiewalk gjennom byens gater, til tross for at jeg ikke engang vandrer gatelangs. Den siste uken har det vært noe så og si hver dag. Når man da tenker over hvorfor jeg ikke fikk til å fullføre skolen og ikke har jobb så vil det automatisk (hvertfall logisk) si at denne uken er mer enn jeg kan takle. Det har vært uventede hendelser med mye sorg. Det var en spontan unghundsjekk av Saga fordi Vestfold dyrehospital hadde ledig. Kommunepsykiatri. Vond og frustrerende blodprøvetaking og aller verst – i morgen skal jeg til tannlegen.
Ting som blodprøvetaking (serumspeil for det meste) og tannlegetimer er ting som uansett hvor lang eller kort tid jeg har på å forberede meg, henger over meg og stjeler kreftene mine. Jeg får panikk og er nær besvimelse når det gjelder blodprøver. Jeg har riktignok blitt flinkere takke være de fantastiske sykepleierne på legesenteret mitt, men i dag var 3. forsøk da de var tomme for «butterfly» sist og at det har blitt en del surr. Med andre ord veldig slitsomt for en aspergerhjerne.
Tannlegetimen i morgen er fordi jeg må reparere enda en fylling. Dette er den samme jeg har fikset to ganger før, så jeg må helt ærlig si at jeg er skuffet over tidligere tannleger. Med denne tannlegetimen så runder jeg 10 000,- på tannlege i år, ettersom jeg hadde 2 operasjoner i sommer som kom på 7 000,- totalt. Hadde jeg derimot hatt hjemmesykepleie så hadde jeg fått kommunal tannbehandling gratis. Det tragikomiske oppi det er jo faktisk at OM jeg hadde bodd alene så hadde jeg måttet ha både hjemmesykepleie (for å hente medisiner) og boveiledning. Jeg velger å se på det med humor (galgenhumor har jeg blitt veldig flink på de siste årene- kan jo ikke sitte å gråte fordi hele livssituasjonen din er vond) fordi grunnen til at jeg bor hjemme hos mammi er jo både for at hun skal kunne fortsette å eie leiligheten mens hun går på UiO men også fordi jeg ellers hadde vært avhengig av enda flere instanser om Saga og jeg hadde bodd alene.
Jeg har egentlig hatt flere «sjanser» til å blogge om andre ting enn mine egne tanker den siste måneden, men når jeg er konstant tom for energi (dagligdagse gjøremål er for meg, og har vært i altfor mange måneder, å bruke mer energi enn jeg faktisk har) havner blogg og skriving nederst på listen. Jeg har riktignok vært flink til å bruke digital tegning som terapi, men nå ser det ut som jeg må ha nytt tegnebrett. Det blir litt sånn fml fordi tegnebrett er himla dyrt og jeg har kun uføretrygd per dags dato.
Men når alt kommer til alt så er jeg alikevel heldig selvom livet går mot meg, for jeg har en fantastisk familie, verdens søteste hund og den absolutt beste kjæresten man kan tenke seg. ♥
#psykiskhelse #psykiatri #utmattelse #autisme #aspergerssyndrom #asperger #asd #autisme
Masse lykke til hos tannlegen! Jeg hater selv å være hos tannlegen, og er ofte så nervøs at jeg gruer meg syk, haha… Sist skulle jeg skifte ei fylling fra et stort hull jeg hadde boret for noen år siden, men det gikk heldigvis fint da. Håper det går fint med deg også <3
Tusen takk, fine! <3 Det er så typisk at man må fikse på noe som egentlig allerede er fikset.. Kan det ikke bare fikses ordentlig med en gang !? Så bra det gikk bra! <3
Ser værtfall ut som Saga passer godt på deg, selv om du har mye som skjer. Jeg hater sprøyter selv og får panikk, begynner å grine, blir kvalm og kan svime av… hater det 🙁
Det gjør hun absolutt <3 Veldig godt trøst og selskap selvom hun til tider har enooormt mye energi haha. Uff.. Sprøyter er seriøst noe av det verste som finnes 🙁
Hhaa, feel you med kattene våre ass. Jaa, jeg får butterfly av og til, men likevel.
Katter og hunder er supert selskap da! :’D Får alltid butterfly, men tanken på å skulle dra dit og ta blodprøver er fæl ..
Ene gangen overaska jeg megselv, det var værst da hu dro ut nåla… ikke alle som vil bruke butterfly, og jeg holdt å «stenge» av blodårene vistnok…fordi jeg freaka sånn ut… huff..
Jaa, er så glad vi har dem <3
Ånei! Det er det som skjer med meg når man ikke har butterfly.. At blodårene «lukker» seg eller flytter på seg.. Men det er dårlig gjort av sykepleiere å ikke bruke butterfly om det er til det beste for pasienten..
Jeg også <3
Første gangen jeg svimte av var fordi hu ene satte butterflyen feil, og jeg kjente det det begynte med hjertebank, så ble jeg kvalm, svimmel… var helt rart, jeg begynte å grine…pga det også liksom…og hu bare «slapp av du svimer av..:» og jeg ville ikke det… øynene gled igjen og jeg gled bort, jeg hørte dem..men jeg klarte ikke åpne øynene og de var langt unna.. endte med at jeg måtte på sykehuset istedenfor legevakta, og sambo måtte si ifra at han ble sein på jobb, pga jeg måtte komme meg… blæh.
men svimer ikke ofte av, jeg får bare fornemmelsen av det..
Det høres ut som en forferdelig opplevelse! Forstår godt at du ikke ville besvime, for det er jo så utrolig ubehagelig. Uff 🙁
Dét er bra!
Nei…så men ugh prøver å være positiv, siden de er såpass snille og forståelsesfulle 🙂
Godt skrevet om slitsomme dager. Glad du har Saga, mammi og kjæreste! Fortsett å skrive når du orker. Vi er flere som leser. Men jeg har også en aspergerhjerne som ikke alltid får til alt jeg har tenkt
Tusen takk, Helene! <3