She was like the moon; part of her was always hidden away. Innlegget jeg skrev forrige lørdag nådde ut til langt flere mennesker enn jeg forventet. Både mammi og jeg fikk ekstremt mye tilbakemeldinger; mer enn jeg noen gang har fått. Overveldende? Veldig. Men herlighet, jeg følte virkelig på at det er en mening med…
Deprimert hver dag
Jeg har en tendens til å sovne på dagen. Hver dag. Uansett om jeg får sove rundt midnatt, 01:00 eller 03:00. Uansett når jeg står opp og hvor mange timer jeg har sovet, så sovner jeg likevel på dagen. I dag følte jeg hvorfor. På dagen er man normalt våken. Man har jobb, barn, ektefelle…
Byen min er fin
Det er en hel halv evighet siden sist jeg skrev noe om ting jeg holder på med for tiden, så jeg tenkte det var på tide med et helt vanlig innlegg. Jeg har nemlig utfordret angsten min hver dag både denne uken, men også forrige uke! I tillegg har jeg vært oppe en del tidligere…
Kjære hode, la meg gjøre dette
Advarsel: inneholder tekst om (mis)bruk av alkohol, angst og panikkanfall I dag kom nyheten alle i Skeleton Clique har ventet på: Josh og Tyler er tilbake med ny musikk og har allerede lagt ut alle konsertdatoer. Vi har ventet i over ett år på livstegn fra dem så selvfølgelig er alle gira- inkludert meg. Da…
Feilmedisinert og for sent diagnostisert
Er det egentlig noe som heter for sent? Det er vel egentlig ikke det. Men samtidig er det jo det også. Å få en diagnose etter fylte 15, en diagnose andre får hjelp med allerede i 2-3 årsalderen, betyr at mye av læring, behandling, veiledning og oppfølging kommer for sent. Når man er 15 er…
Noen ganger blir ting feil // uplanlagte pauser
Den siste uken har på mange måter vært fin – fordi jeg har fått bevist for meg selv hva jeg kan – samtidig som den har vært ekstremt slitsom, og jeg tenker nå at jeg gjerne skulle vært foruten. Timeplanen har vært full av uforutsette hendelser, skuffelser, glede, ekstase og surr. Forrige torsdag (28. juni)…
You can run, but you can’t hide
De små tingene – som gjør deg til deg – kommer alltid til å vinne. Uansett hvor lenge du prøver å fortrenge det så kommer det likevel opp til overflaten, på et eller annet tidspunkt. De personlighetstrekkene – enten det er på grunn av en diagnose eller ikke – er det som gjør deg til…
Alene
Responsen på forrige innlegg har for meg vært overveldende. På en god måte. Jeg har sjeldent vært så stolt av noe jeg har skrevet, men det er jeg denne gangen. Det beste var at da jeg skrev trengte jeg ikke å tenke engang. Fingrene fløy over tastaturet, og det jeg skrev ga mening. De siste…
Å ønske lykke
Det at jeg har hatt det veldig tøft den siste tiden er ikke noe å legge skjul på. Jeg har skrevet utrolig mye av tankene mine på telefonen, og det har hjulpet til en viss grad. Men noen ganger trenger man egentlig bare et medmenneske som forstår. Noen ganger er disse menneskene vanskelig å finne,…
Kan du egentlig klandres?
Trigger warning. Jeg ønsker ikke at noen skal bli påvirket negativt av følelsene jeg beskriver her. Nummenheten. Kvalmen. Svimmelheten. Ikke noe du ikke har kjent før. Trangen til å la tårene strømme. Ikke noe du ikke føler hver dag. Alikevel er det ikke noe du blir vandt til. Man blir aldri vandt til å få…