Hei alle sammen, og god desember! Jeg er fortsatt i live, og nå er jeg klar for litt blogging. I år har mammi og jeg vært så søte å ha kjøpt adventskalendere til hverandre og jeg har fra Makeup Mekka, så da fikk jeg en veldig god idé. Hva hvis jeg viser dere hva jeg har fått i kalenderen hver dag? Kanskje jeg kommer inn i en slags rytme med å gjøre dette, selvom jeg kanskje ikke skriver like mye. Det hadde vært kult!
Livet generelt akkurat nå er ganske slitsomt. Jeg tok meg jo tid til å kjenne på hvordan jeg hadde det for noen uker siden (som jeg nevnte i forrige innlegg) og da kjente jeg hvor sliten jeg var. Utslitt, faktisk. Det jeg vet nå som jeg ikke visste da jeg skrev det forrige innlegget er at jeg trenger litt tid alene. Jeg har egentlig ikke kjent på dette så mye i forhold til mange med Asperger som jeg har snakket med. De forteller nemlig en trang til å være alene hver gang de er slitne etter sosiale påkjenninger, og jeg har alltid funnet dette veldig rart ettersom jeg alltid har kjent på det å være mest trygg sammen med noen andre. Men med alt som har skjedd i det siste så kjenner jeg faktisk på den jeg også, det at jeg trenger tid til å være alene med meg selv.
Jeg vet nå hva jeg er i stand til å klare om jeg presser meg hardt nok. Men jeg vet også konsekvensene av det å presse seg sånn her hardt, og jeg er ganske så sikker på at det ikke er verdt det. Jeg vet nå at tross i at det er fint å være ute og sosial innimellom så er det faktisk hjemme jeg trives best. Hjemme med gaming, film eller en morsom tv-serie for å få tankene mine litt bort fra den virkelige verden. Hjemme med gitaren og ukulelen min. Hjemme, der hvor jeg er trygg og varm. Når jeg gamer så er jeg forresten ofte på voice chat på et program som heter Discord, og når jeg er sosial med andre mennesker der så er det faktisk for meg som å være sosial utenfor hjemmet også.
I dag skulle jeg egentlig vært i behandling. Jeg går jo regelmessig til behandling i kommunepsykiatrien hver uke, og med denne behandleren så har jeg et fast tidspunkt hver uke og det er så sinnsykt deilig! Rutiner as. De er jeg glad i. Men i dag var det jo så glatt! Jeg leste avisen og det ble jo faktisk anbefalt å ikke kjøre om du ikke absolutt måtte og de fleste bussruter var innstilt. Det sier hvor ille det er, og jeg måtte ringe behandleren min å avlyse. Dette ble egentlig til en liten krisesituasjon for meg da jeg ikke har vært der på 6 uker. Man kan trygt si at det har skjedd litt på over en måned.
I dag var det tid for å endelig ta opp vegisterkakene jeg laget i fjor jul for å finne ut hvor vidt jeg vil lage de på den måten jeg gjorde i fjor eller om jeg skal prøve en annen oppskrift. Man må jo tross alt være forberedt på julematen i god tid i forveien! Ikke det at 3 uker er supergod tid i forveien, men det er da noe. Jeg fant nylig ut at jeg endelig liker kikerter også (takket være Chilli sin carne fra Jamie Oliver), så det er mye mulig at det blir noe annet (eller noe i tillegg) til vegisterkakene.
Jeg er tilbake (oftere for godt, forhåpentligvis) og jeg håper dere faste lesere kommer tilbake igjen og at jeg også får noen flere lesere 💜
December
Hello everybody, and happy December! I’m still alive and now I’m ready for some blogging. This year my mom and I decided to buy advent calendars for each other and I have the one from Makeup Mekka, so I got a really good idea. What if I show you what I get in the calendar, every day? Maybe I’ll get in some sort of routine even though I might not write a lot every day. That would be super cool!
Life is in general a bit exhausting now. I took some time to actually feel how I really was a few weeks ago (I wrote this in the last blog post) and all of a sudden I felt how tired I was. Exhausted actually. What I know now, that I didn’t know at the time, is that I need some time alone. I haven’t felt that a lot compared to other people with Asperger’s that I’ve talked to. They’ve explained a need to b alone when they’re tired after social things and I’ve always found that a bit weird as I’ve always felt that I’m safer when I am with someone else. But with everything that’s happened lately I actually feel like them, the fact that I need some time to be alone with myself.
I know now what I’m capable of doing if I push myself hard enough. But I’m not really sure whether it’s worth it when you see the consequences, and I’m pretty sure it’s not. I know now that even though being social and doing things outside now and then is good and fun, it’s at home I thrive the most. Home with gaming, movies or a show that makes me thing of everything else but myself. Home with my guitar and ukulele. Home, where I’m safe and warm. When I play games I’m by the way often in voice chat in a program called Discord and when I’m social there it feels just the same as when I’m being social in real life.
I was supposed to be in therapy today. I’m in therapy every week in the municipality psychiatry and with this therapist I’m in therapy at the same time every week and that’s incredibly great. Routines. I love them. But today it was so much ice on the roads! I read in the newspapers that it was recommended to not go for a drive unless you really had to, and that most buses weren’t driving out either. That kind of explains how bad the roads were and I had to call my therapist to cancel. That was actually sort of a crisis for me as I haven’t been there in 6 weeks. I can safely say that a lot has happened in over a month.
Today it was also time to take the veggie «meatballs» from last Christmas from the freezer to see if I wanna make them the same way I did last year or if I want to try another recipe. I mean, you have to be prepared for Christmas a while before! Not that 3 weeks is that long, but still. I recently discovered that I actually like chickpeas as well (thanks to Jamie Oliver’s Chili sin Carne) so it’s likely that I’ll make something else (or in addition to) the veggie «meatballs».
I’m back (more often, hopefully for good) and I hope my returning readers will be back, and that I might even get some new readers 💜
