Jeg har hatt en tendens til å bli distansert fra sosiale medier i det siste. Jeg tar et bilde, tenker ut et innlegg eller til og med skriver et innlegg, og så enten glemmer jeg det bort eller så føler jeg at det ikke er bra nok. Sistenevnte gjelder aller oftest bilder. Jeg setter meg et mål eller faktisk en plan om at jeg skal skrive så og så mange ganger eller poste så og så mange bilder i løpet av uken for å få en rutine på det, en rytme. Likevel faller jeg ut av den rytmen stadig vekk og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Jeg har fått en tendens til å overanstrenge meg når jeg først er på farten og hukommelsen min har blitt lik null fordi det foregår så mye, så raskt, oppi hodet mitt. Mammi ba meg (relativt strengt) om å finne ut hva jeg kan få til i løpet av et gitt tidsrom for at jeg så kan få meg inn i et mer stabilt tempo når det gjelder både humøret, energi og rutiner og jeg tenker veldig mye på dette nå, det at jeg må finne ut hva jeg kan få til. For igjen kommer det tilbake til at jeg ikke er istand til å yte like mye som de fleste andre, hele tiden. Jeg har hindere som gjør at ting generelt kan være litt mer krevende, og noen ganger gjør de hinderene at noe er helt umulig. Likevel glemmer jeg det og jeg ender opp med å klandre meg selv for å ikke være bra nok og ikke være like god som alle andre. Jeg er ikke helt sikker på hvorvidt det å glemme at man har utfordringer og hindere er en god idé (og antageligvis er det ikke det) men akkurat nå er det akkurat dét jeg gjør.
Dette skaper stadige konflikter som river og sliter inni meg. Jeg har til og med brukt flere dager på dette blogginnlegget for å prøve å få tankene ut på riktig måte. Innimellom flyter ordene inni hodet mitt og fingrene danser lett på tastaturet. Andre ganger sitter jeg bare å stirrer på skjermen, trykker på et par bokstaver før jeg fjerner de – for de gir ikke noe mening. Jeg vil så gjerne tilbake til dit jeg var for noen år siden når det kommer til skriving, aktivitet og bilder, men så har det seg jo slik at man forandrer seg. Livet er i stadig endring og både personlighet og interesser skifter. Hos meg endrer sistenevnte seg hyppig, og det har det alltid gjort. En interesse jeg stadig kommer tilbake til er gamingen, og det er jeg takknemlig for. I det siste har jeg nemlig begynt å spille World of Warcraft igjen, og jeg har fått nye bekjentskaper. Jeg gjør meg kjent med spillet igjen, for også det er i stadig endring (som noen ganger forresten føles veldig frustrerende, for jeg liker at ting er som de alltid har vært).
Det som egentlig var poenget med dette innlegget var å titte innom her og si at jeg fortsatt lever! Jeg ønsket også å dele noen bilder fra Han og jeg var på (i?) Alby for å gå en tur i skogen der, så her er de!
Distanced and distracted
Lately I’ve had a tendency to get distanced from social media. I’ve taken a photo, thought out the perfect blog post – or even written it, but then I either forget it or feel like it’s not good enough. The last part is mainly about photos. I set myself some goals or a plan to write x blog posts or post x photos on instagram during one week so that I’ll get in a routine, a rythm. I still fall out of that rythm on a regular basis, and I’m not quite sure why. I’ve gotten a tendency to over exaggerate the things I do when I’m out doing stuff, and my memory is basically non-existent because there’s so much going on inside my head, so fast. My mom told me (relatively strictly) that I have to figure out how much I can do in a certain amount of time to get me in a more stable tempo for stabilizing my mood, energy and routines, and that’s something I think a lot (and hard) about. Because again it circles back to the fact that I’m not always able to do everything everyone else can. I’ve got some obstacles that makes stuff slightly harder a lot of the time, and sometimes those obstacles makes something impossible even. I still keep forgetting that and I end up blaming myself and beating myself up about not being good enough, or good at all compared to other people. I’m not sure whether or not forgetting about all my «stuff» is a good thing (I’m pretty sure it’s not) but right now that’s exactly what I’m doing.
This keeps ending up in conflicts that tears me up inside. I’ve even used several days on this blog post to try and get my thoughts out right. Sometimes the words are just flowing through me and my fingers are dancing over the keyboard. Other times I’m just staring blankly at the screen, click a few keys before I erase it again – because the words don’t make any sense. I want, so badly, to go back to a few years ago when it comes to writing, doing stuff and taking photos, but the fact is that you change over the years. Your life is in constant change and you change both personalities and interests. For me the last one changes quite a lot. It’s always been like that. One interest I keep circling back to is gaming, and I’m grateful for that. I just started playing World of Warcraft again and I’ve made some new acquaintances. I’m getting to know the game again, because even that is in constant change (which often feels quite frustrating as I prefer that things stay the same).
The point of this post was to check in and tell you guys that I’m still alive! I also wanted to share some pictures when He and I went to Alby to hike in the woods there, so here they are!
