Helvetesukene

De såkalte «helvetesukene» mine er offisielt over og jeg kan si meg utrolig fornøyd med egen innsats. Jeg har vel egentlig gjort en god innsats for dette i ett år, men de to siste ukene var .. utfordrende. Men nå står jeg her da, med bestått oppkjøring og er utrolig glad. Dette skjedde altså torsdag i forrige uke, men det har gått i ett sett siden det. Jeg har ikke oppdatert noen ting, noe sted siden lørdag fordi jeg gikk på en liten smell etter at jeg bokstavelig talt gjorde det. Det var vel ikke egentlig et smell, for jeg aner virkelig ikke hva lyden av å falle i trappen og treffe asfalten er. Men jeg klarte altså å gjøre nettopp det; snuble i trappen på 20cm høye sko og face plante i asfalten. Det ble en tur på legevakten lørdag kveld, men etter rundt 2-2,5 timer fikk vi vite at de egentlig ikke kom til å få tid til å hjelpe meg, og at det var bedre å komme igjen på søndag, and so I did. Klokken åtte i går morges var jeg på plass på legevakten og rundt kvart over 10 var jeg hjemme igjen etter undersøkelse på legevakten OG røntgen på sykehuset. Ingen brudd i foten (heldigvis!), men jeg må avlaste den i tillegg til at jeg sitter igjen med oppskrapede og blå knær, legger og føtter. Overraskende nok gikk det bra med resten av meg! Men altså, det å face plante foran andre mennesker er ikke noe som ligger høyt på listen over ting jeg er stolt over så man kan jo rett og slett bare tenke seg til hvordan det inni hodet mitt reagerte. Når jeg nå kommer meg rundt på krykker føler jeg meg ganske ubrukelig og i veien for både mammi, Saga og storesøster, men i morgen har jeg fine planer som ikke har forandret seg på tross av fallet mitt. Jeg elsker at planene ikke har forandret seg, selvom jeg føler meg… ubrukelig og ganske så i veien på krykker.

Men altså alle sammen, jeg har fått lappen! Dette starter visst et helt nytt kapittel i livet mitt, og resten av den starten var ganske så fin også. I går hadde jeg en superfin kveld med filmer og brownies med mammi og storesøster, og i morgen kommer jeg også til å ha en super ettermiddag/kveld, så count your blessings everyone. Det er fine ting midt oppi alt kaoset! (Det er iaf det jeg vet jeg må tenke selv om jeg aller helst har lyst til å legge meg under dynen og gråte..)

Hell weeks

My so called «hell weeks» are officially over and I’m very happy with my own effort. I guess I’ve put in a lot of effort in this the last year, but the past two weeks were .. challenging. But now I can finally say that I have my drivers license! I passed the exam last Thursday, but there’s been a lot happening since then. I haven’t updated anywhere online since Saturday since I had an accident. (The next parts makes sense in Norwegian, but I don’t really know how to make it meaningful in English, so I’m just skipping it, sorry). Anyway, I tripped down the stairs in 20cm (7,8 inches to be exact) high heels and face planted on the asphalt. I spent 2-2,5 hours in the ER on Saturday night before getting information about them basically not having the time to help me that night, but that I could come back Sunday morning. So yeah, I was at the ER 8 am yesterday. They sent me to the hospital for x-rays and by 10:15 I was home again. No fractures (luckily) but I need to relieve my left foot and I’m stuck with cuts and bruises on my legs and feet. Surprisingly that was it. But face planting in front of other people isn’t really something that’s on the top of the list of things I’m proud of, so you can kind of imagine what it did to my head. Now that I’m walking around on crutches I feel pretty much useless and in the way of both mammi, Saga and my big sister, but I’ve luckily got some nice plans tomorrow that hasn’t changed even though I feel … useless and pretty much in the way of everything while using crutches.

But hey, everybody, I passed my drivers exam! Apparently that’s going to be the start of a whole new chapter in my life, and the rest of that day was pretty nice as well. I had a great night last night with my mom and big sis that included movies and brownies, and I’m also gonna have a really great night tomorrow, so count your blessings everyone. There are nice things amongst the chaos! (That’s at least what I know I have to think even though I want to lay down in bed and cry..)