Den siste tiden har vært veldig interessant. Det har vært mye følelser – gode og vonde – og det har vært hyppige svigninger. Jeg har blitt såret, men jeg har ikke gitt opp. Jeg har blitt såret igjen – og jeg har fortsatt ikke gitt opp. Det er sånn jeg tror det skal være. Altså at man ikke gir opp, ikke det å bli såret, for jeg synes det å bli såret er rimelig unødvendig. Det er riktignok fordi jeg kaster meg ut i ting med hodet først. Jeg tenker ikke så veldig langt, men det jeg tenker er at ting kommer til å ordne seg. Forhåpentligvis til det jeg vil, men det gjør sjeldent det. Jeg gir mitt alt, men jeg får ikke alt tilbake. Men det er sånn jeg er, det er sånn jeg gjør. Jeg føler mye og jeg ønsker mye. For det meste ønsker jeg at jeg selv var litt annerledes, men jeg ønsker også at ting skal bli bedre. At jeg skal nå de målene jeg har satt for meg selv, og at jeg skal få til ting jeg ikke ante at jeg kunne få til. Men hele tiden må jeg ha i bakhodet at det faktisk er visse ting jeg aldri kommer til å klare på grunn av begrensningene mine. De begrensningene jeg så sårt kunne ønske ikke var der. Men sånn er det med den saken.
På onsdag prøvde jeg meg på å streame igjen, og wow, det var gøy! Jeg hadde heldigvis en kompis som blir kalt Ifzy/Ifzii som holdt meg med selskap på discord og gjorde hele greia enda mer gøy. Jeg hadde faktisk også noen som var aktive i chatten og dét var nesten mest gøy. På et tidspunkt hadde jeg faktisk ganske så mange som så på (i forhold til at jeg ikke har streamet på ett år) og jeg var ganske nervøs. Det var så ille før jeg gikk live at jeg nesten fikk angstanfall, men jeg klarte å unngå at det gikk så langt. Streamingen min kan du finne her og jeg skal foreløpig prøve å streame onsdag og fredag fra 18:30 til 21:30.
Det er forresten tydeligvis den offisielle internasjonale Harry Potter dagen, så happy HP day! Kanskje jeg skal se en av filmene i kveld? Jeg synes egentlig det er ganske så kjipt å se filmer alene, men jeg har begynt å gjøre det likevel.
An interesting time
The last few days have been very interesting. There’s been a lot of feelings – good and bad – and with that also rapid changes in my mood. I’ve been hurt, but I haven’t given up. I’ve been hurt again – and I still didn’t give up. I think that’s how it’s supposed to be. I mean, of course not giving up, because being hurt is absolutely not how I think it should be. It is however because I just throw myself into things head first. I don’t really think ahead, but what I’m thinking is that things will be alright. Hopefully they’ll change to what I want, but mostly it doesen’t. I give my all, but I don’t get all back. But that’s who I am, that’s what I do. Mostly I wish that I was a little bit different, but I also wish things will get better. That I’ll reach the goals I have, and that I’ll be able to do things I didn’t know I could do. But I do have to remember that I have some limitations and that there’s some things I’ll never do because of those limitations. The limitations I really wish wasn’t there. But that’s how it is.
On wednesday I tried streaming again and wow, it was so much fun! Luckily I had a friend of mine called Ifzy/Ifzii on discord and that made everything so much more fun. I also had some people writing in the chat while I was live, and that was kinda what made it the most fun to be honest. At one point I actually had a (little) lot people who were watching (compared to the fact that I haven’t streamed in a year) and I was very nervous. I was actually so nervous before I went live that I almost had an anxiety attack, but luckily it didn’t get that far. You can find my stream here, and for now I’m gonna try to stream every wednesday and sunday from 18:30 to 21:30.
Also, appearantly today is the official, international Harry Potter day, so happy HP day! Maybe I’ll watch one of the movies tonight. I actually think it’s pretty boring to watch movies alone, but lately I started doing just that.