Uff, nå ble det mange dagers opphold igjen – og igjen var det virkelig ikke meningen. Det har bare skjedd så forferdelig mye at jeg enten ikke får til å skrive noe, eller så er jeg for sliten/det har blitt for sent før jeg setter meg ned. Noen ganger kunne jeg ønske at livet mitt er normalt – men hva er egentlig normalt? Jeg er ikke 100% sikker på det, men jeg regner med at det er normalt å ha færre enn to diagnoser og to mindre tilleggsdiagnoser.. De der diagnosene som gjør at jeg er som jeg er kan være rimelig irriterende i blant og noen ganger gjør de at verdenen min bare raser sammen, selv om det for noen andre kan være en filleting. Desverre er jeg bare sånn. Altså, jeg har blitt bedre på det, så det går an. Men at det blir bra går nok ikke, og det var jo derfor jeg ble utredet in the first place. Det siste innlegget ble jo faktisk ikke oversatt til engelsk heller, og det så jeg først et par timer etter at det ble publisert, men da var jeg så sliten at jeg ikke orket å redigere det. I ettertid har jeg bare glemt det, så det er jo fantastisk (wow, jeg bruker ironi). Den siste tiden har vært full av usikkerhet og lite forutsigbarhet, så det har jo gjort meg usikker og angsten har skutt i været. Det har med andre ord ikke vært særlig kult. Igjen så er disse tingene noe jeg veldig gjerne vil holde helt for meg selv da det lett kan bli misforstått. Livet er komplisert, og det har jeg virkelig fått føle på i det siste.
April er forresten autism awareness month og da passer det seg at jeg skriver et innlegg om autisme/Asperger igjen. Det er faktisk noen som har etterspurt et spesifikt innlegg og dette vil jeg veldig gjerne få til, men det krever en stor innsats og en del tid fra min side, så nå må jeg konsentrere meg litt og spille mindre wow (haha!). Det har blitt mye World of Warcraft i det siste da jeg har en hel gjeng jeg spiller med. Det å ha noen som kan hjelpe, samtidig som du kan hjelpe tilbake er en helt fantastisk følelse. Det er ikke noe jeg har følt på noe særlig tidligere i livet, men akkurat nå opplever jeg det faktisk en del online, men også i det virkelige liv. Det letter litt på alt som har skjedd, fordi jeg også kan snakke om seriøse ting med disse nydelige menneskene.
Wow, another long break between blog posts again – and I really didn’t mean for that to happen. It’s just that there’s been so much going on lately that I either can’t seem to write anything useful, or I’m too tired/it’s become way too late in the evening before I can sit down. Sometimes I wish that my life would be normal – but what is normal? I’m not a 100% sure of that, but I guess it’s normal to have less than two diagnoses and two lesser diagnoses.. Those diagnoses that makes me how I am can be quite irritating sometimes, and sometimes they make my world fall apart, even tho it might mean less or little for someone else. Sadly I can’t do anything about it. I mean, it’s gotten better, so it’s possible. But getting well isn’t all that likely, and that’s why I got assessed in the first place. The last entry I posted didn’t get translated to English either, and I saw it a couple of hours after I posted it, but I was too tired to edit the post. In between then and now I’ve just forgotten it, so that’s just great (wow, I’m using irony!). These past few weeks have been filled with insecurity and little to none predictability, so obviously it has made me insecure and my anxiety shot through the roof. In other words, it hasn’t been very cool. Again, these things are things I wanna keep to myself, because they can very easily be misunderstood. Life is complicated, and I’ve really felt that lately.
April is by the way autism awareness month, so I should really write something about autism/Aspergers again (hit me with the South Park stuff haha). Someone actually requested a specific post and I’d love to make that happen, but it requires a lot of effort and quite a bit of time, so I should really concentrate for a bit and play less WoW (haha). It’s been a lot of World of Warcraft lately because I have my own gang I play with. Having someone who helps you, while you can also help them is a fantastic feeling. It’s not something I’ve felt a lot earlier in life, but right now I’m experiencing a lot of it both online and in real life. It makes most things a bit easier, especially all the complicated stuff that’s happened lately, because I can talk about serious stuff with these amazing people.
