Da Emine måtte forlate oss 14. august 2017 var det ikke noe tvil; tatoveringstimen 9 dager senere skulle bli annerledes. Jeg tenkte og tenkte på hva jeg kunne velge for å hedre den lille babyen min og valget falt på en pote. Jeg hadde et stort ønske om at den skulle synes godt til alle tider og plutselig bestemte jeg meg for at hånden, det var riktig. Jeg har hatt den helt siden 23. august 2017 men jeg har enda til gode å vise den frem på bloggen, i tillegg til 2 andre tatoveringer. I dag fikk jeg et minne opp på facebook om at det i dag er tre år siden jeg tok tatoveringen på venstre skulder, og det fikk meg til å tenke på at det var tid for en oppdatering i denne kategorien!
Emine var mitt lille gull. Hun var en «eventyrmix» fra Gran Canaria og flyttet hjem til meg kort tid etter at hun kom til Norge i 2013. Hun var allerede 2.5 år gammel på tidspunktet jeg fikk æren av å bli kjent med henne, og jeg var så heldig å få lov til å elske og kose med henne hver dag i litt over 4 år. Hun var en herlig hund med mye personlighet og hun hadde flere trekk fra rasene hun hadde i seg; Grand Danois, Pekingeser og Basset. På tross av Grand Danois-genet veide hun kun 10kg og var med andre ord ganske liten. Hun elsket å sitte på fanget eller å ligge i armene mine. Bamser og andre leker var ikke så interessant, men kos og å sove var det beste i hele verden. Vi måtte desverre avlive henne 14. august 2017. Vi skulle på rutinesjekk og tannrens hos vet, men da vi var ute å kjørte mens vi ventet fikk vi en telefon. De hadde tatt røntgen av henne og bildene viste 3 svulster i lungene, en milt som var 3 ganger så stor som normal og vann i buken. Vi hadde ingen anelse om at hun var syk da hun aldri endret personlighet og aldri viste tegn til vondt. Jeg savner henne så utrolig mye, hver eneste dag, men heldigvis har jeg mange gode minner og vakre bilder av skjønnheten min.
Så interessant å lese om tatoveringene dine, jeg elsker sånne innlegg! Så kult at du har deathly hallows-symbolet på fingeren 😍
Veldig trist å høre om Emine, jeg vet hvor utrolig fælt det er å måtte avlive hunden sin 🙁 Hunder blir virkelig som ekte familiemedlemmer! Men det er fint at du hedrer henne med en tatovering og ikke minst å tenke tilbake på de fine minnene dere hadde sammen <3
Ååh, så bra! Har jo egentlig fortsatt fingertattotveringene å forklare enda også, spesiellt skriften! Tro, håp, kjærlighet og Always/Deathly Hallows har jeg vist frem før, rett etter jeg tok de 😀
Det er veldig fælt, men når man har så mange fine minner så er det jo om å gjøre å tenke på de!! Også er jeg jo så heldig å ha fått blitt kjent med Saga også, som blir to år i februar <3