På onsdag var det 10 måneder siden du ble borte fra oss. For første gang siden 21. juni var jeg tilbake ved graven din. Det er tydelig at det er noen der innimellom for å ordne med blomster og pynt. Det var lys der også, så jeg tente på et som hadde slukket og tente mitt eget. Jeg stod der en stund før jeg klarte å snakke. Jeg snakket høyt til deg, som om du stod rett foran meg. Jeg fortalte deg om alt som har skjedd i det siste og jeg forestilte meg at du svarte. Jeg vet hva du ville svart.
«Det er ikke verdt tårene dine»
«Jeg vet du kommer deg gjennom dette også, som alltid»
«Du er verdt så mye mer»
«Så dårlig gjort!»
Da jeg hadde det vanskelig, var du der. Da jeg hadde det bra, var du der. Jeg gråt ved graven din. Jeg fortalte deg om billettene til Twenty One Pilots konserten. Jeg fortalte om det nye albumet. Du hadde elsket det. Du hadde grått med meg på sanger som Jumpsuit og Leave the city.
«Jeg fortalte deg aldri hvor høyt jeg elsket deg.
Det er det jeg angrer mest på.»
#vennskap #kjærlighet