Skip to content

Fialita

Livet med Bipolar, Asperger og angst

Menu
  • Hjem
  • Kontakt
  • Om meg
  • Aspergers syndrom
  • Psykiatri
  • Fias hverdag
  • Gaming
Menu

Føler meg som flere folk enn Eckbo

Posted on 29. mai 2018 by padmesophie

I søkelyset hater å bli sett på. OnklP og slekta var virkelig inne på noe der. Noen ganger er du høyt, noen ganger lavt. Noen ganger er du fryktløs, noen ganger ligger du alene i sengen og gråter.

Hver dag er bare nerver og drama, men løper fortsatt foran kamera veiver med arma. Noen greier jeg angrer på, er den greia her karma?

Kanskje, bare kanskje er dette noe mange kjenner seg igjen i. Kanskje, bare kanskje, er dette noe som kommer etter en kommentar eller samtale mens det også kanskje skjer av seg selv. Som om du mister absolutt all kontroll.

Er ikke dette noe vi bør snakke om? Hvordan bruke skjold for å unngå sårede følelser? Hvordan man ikke skal senke forsvaret sitt, uansett hvor lyst man har? Dette er helt sikkert litt overdrevent (les: veldig), men noen ganger er følelsene så sterke at det bare overtar absolutt alt. All tankekapasitet. Alt du ser. Alt du hører. Plutselig blir du såret av alt, så hvorfor gadd du å legge ned forsvaret?! Man lærer det i sport. «Defense! Defense!», mens man i kjærlighet og vennskap skal senke skjoldet, hoppe i det, elske med hele seg og jeg vet ikke? Overgi seg, kanskje. Fullt og helt. Men hva om det gjør at noe annet kjipt skjer? Som et dominobrett. Man kan jo i det minste minimere potensielt skadeomfang. En armlengdes avstand. Ett møte her og ett møte der, før man i det hele tatt ser på hverandre. Hva er riktig? Venner? Kjæreste? Familie? Alt? Ingenting? Jeg er tapt. For tapt. Fortapt. Jeg vet virkelig ingenting.

Jeg savner da ting var enklere. Ingen kjærlighet. Ingen depresjon. Ingen berg-og-dalbane av følelser. Ingen selvskading. Ingen angst. Ingenting. Jeg kan ikke engang huske en tid der det ikke eksisterte.

OnklP og Jaa9 har forresten gratiskonsert i Foynhagen på fredag. Som en tidlig oppstart av Slottsfjellsfestivalen. Alle billettene er allerede revet bort, men det er jo kanskje like greit. Ikke fungerer sobrilen slik som den skal og ikke har jeg noen å dra med heller. Forhåpentligvis kommer det en dag i fremtiden hvor jeg faktisk kan møte Onkl og fortelle han hva han og musikken hans betyr for meg.

#tanker #følelser #angst #musikk 

2 thoughts on “Føler meg som flere folk enn Eckbo”

  1. deveny sier:
    29. mai 2018, kl. 17:53

    Ta vare på deg selv

    Svar
    1. Padmé Sophie sier:
      29. mai 2018, kl. 22:19

      Tusen takk, det skal jeg!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hei! Jeg heter Padmé Sophie, men kalles for Fia. Jeg er 27 år gammel og bor i Færder. I desember 2010 ble jeg diagnostisert med Aspergers syndrom, men i dag er dette en del av autismespekterforstyrrelser og ikke en egen diagnose. Jeg startet å blogge om livet med Asperger og angst i 2011. I 2018 ble jeg diagnostisert med bipolar lidelse i tillegg til agorafobi og sosial angst. Bloggen har derfor alltid handlet mest om dette, men jeg har stor interesse for klær, hår og sminke så dette er også en av tingene jeg liker å skrive om og vise frem. Jeg elsker dyr og har en liten chihuhuajente på 5 år som heter Saga. Hun er lyset i livet mitt og har hjulpet meg mye i kampen mot angst.

I dag har jeg et helt annet liv enn da jeg opprinnelig startet å blogge, så jeg er ikke like aktiv ettersom utfordringene i hverdagen min har minsket litt etter litt. Jeg titter likevel innom innimellom og elsker å skrive når jeg først gjør det.
© 2025 Fialita | Powered by Superbs Personal Blog theme