Da jeg var ute med Saga tidligere tok jeg meg selv i å se på alle bladene. De som har mistet sin grønne farge og som har byttet til både gul, rød og orange, på tross av at noen faktisk er litt grønne enda. I dag er det 1. november og for meg markerer deg at julen og nyttår virkelig nærmer seg etter som all hallows eve er over. 31. oktober er nemlig en hellig dag for alle som er interessert i de moderne heksene, og jeg har jo min fantastiske bok «Grimoire for the green witch», skrevet av Ann Moura. Selv om jeg har vært ekstremt dårlig på å lese de siste årene tar jeg alikevel opp denne fantastiske boken fra tid til annen og leser litt om både sabbater, esbater, krystaller og røkelse. Det er, tro det eller ei, rimelig interessant til tross for at jeg også er opptatt av LaVeyan satanisme som er den moderne og vanligste formen for satanisme knyttet til Anton Szandor LaVey som i 1966 grunnla den Sataniske kirke. Denne formen for satanisme er noe helt annet enn folk flest tror. Den bygger nemlig på at man kan gjøre mot andre som de gjør mot deg (i motsetning til den kristne gjør mot andre som du vil de skal gjøre mot deg), at du er ansvarlig for dine egne handlinger og at du er den viktigste personen i ditt liv. Men nok om det! Det er nemlig noe som jeg tror de fleste ikke er interessert i.
Da jeg fikk studert bladene som har byttet farge løp jeg inn, med Saga hakk i hæl, for å hente kameraet mitt. Det nedstøvede, vakre kameraet mitt. Det er i grunn ganske trist hvordan livet mitt nå er noe helt annet enn det jeg forventet og ønsket meg. Jeg har rett og slett møtt veggen, til tross for at jeg allerede er ufør og får behandling både på DPS i nordre Vestfold og i kommunepsykiatrien. Det er vondt å innse akkurat dette, og at det har kommet som et resultat av at jeg har overanstrengt meg for å få et nogelunde normalt liv, samt å ha jobbet med min sosiale angst på feil måte alene slik at det rett og slett har utviklet seg til sosial fobi.
Jeg ønsker derfor november velkommen. En måned hvor det å sitte inne foran peisen med en kopp te eller kakao ikke er sett ned på. Hvor min sinnstemning passer inn, med det stadig voksende mørket ute. Hvor verden er kald, akkurat som meg.
Akkurat nå, når jeg sitter her med bloggen på den ene skjermen og Netflix med Bones på den andre skjermen, med Saga halvsovende ved siden av meg har jeg faktisk motivasjon og inspirasjon til å skrive mer. Selv om energien og sinnstemningen sier noe annet så vil jeg prøve. Prøve å få frem viktige ord og budskap, som kanskje kan være til hjelp for andre, og i det aller minste- være en måte å opplyse om hvordan ting faktisk kan være for noen mennesker.
#november #høst #vinter #psykiskhelse #angst #sosialangst #fobi #sosialfobi #depresjon #dystymi #nedtur #recovery
Så fantastisk at du ønsker november velkommen❤️ Jeg beundrer deg for ditt mot og ditt ønske om endring i livet. Glad i deg, herfra til månen og tilbake. Sammen er vi sterke!
Tusen takk, mammi <3 Sammen er vi sterkest!
Utrolig fine bilder 🙂
Tusen takk! 🙂
Hei. Er i en lignende situasjon, ser frem til å se mer av bloggen!
Det er aldri hyggelig å høre at noen andre sitter i samme situasjon, men samtidig håper jeg veldig at bloggen min og det jeg skrive kan hjelpe deg litt på vei!