Jeg har vært inne på temaet tidligere om at det å være psykisk syk er en fulltidsjobb. Forskjellen fra hvilken som helst annen jobb er at du derimot ikke kan gå hjem fra jobb og ha hodet fritt til andre ting, du får heller ikke helgefri, helligdager eller ferier hvor du slipper unna jobben (det føles vel som å «slippe unna» når du ikke trives i jobben din in the first place, derfor dette uttrykket).
Jeg håper stadig på en bedring og det er ikke slik at jeg forventer at noen andre skal gjøre det for meg. Jeg vet at jeg må jobbe med meg selv og den jobben kan ingen andre gjøre. Miljøfaktorer spiller inn ekstremt mye, så da jeg flyttet tilbake til Nøtterøy i fjor tenkte jeg at «yes, dette blir bra!», jeg skulle jo tross alt få ordentlig oppfølging i både psykiatri og spesialisthelsetjenesten (Glenne regionale senter for autisme, heretter kalt autismesenteret).
Etter årevis med krangling med NAV i forhold til noe som kan bedre livskvaliteten min ble jeg overlykkelig da jeg vandt i trygderetten i april. Desverre fikk jeg avslag igjen – mye fordi navsystemet ikke bruker sunn fornuft og de som behandler papirene som kommer inn ikke er de samme som sender de ut – men advokaten min er all over it, enda en gang. Avslaget var basert på et skjema jeg fikk som jeg skulle fylle ut på én måte, mens de som sendte meg avslaget mente jeg skulle fylt det ut på en annen måte. Altså, hva gir du meg? Fab. Kranglingen har riktignok ikke tatt slutt der. Man må visst krangle og få trygdeadvokaten sin til å gå inn i helsevesenet, for å få et papir ferdigskrevet?? Enda mer fab. Man får i tillegg ikke lov til å bytte behandler – ikke der hvor jeg var i behandling – på tross av at behandleren behandler deg som om du er tilbakestående (til tross for en HØYTFUNGERENDE autismespekterdiagnose), som til og med moren din som er nevrotypisk reagerer på. Da fikk jeg beskjed om at «om du ikke liker det du får her, med meg, så kan vi avslutte dette med en gang, for du får aldri noen ny behandler her». Fritt behandlingsvalg? Pasienten skal ha innflytelse og bli hørt? Neida. Ikke suicidale autister hvertfall.
Et lite utrdag av epikrisen skrevet på autismesenteret. Jeg tok HAD testen i august i fjor og hadde høy score som etter reglementet skal føre til eventuell mer utredning og nærmere behandling. Jeg hørte ikke mer om denne testen og ingenting om resultatene før jeg mottok epikrisen i slutten av juni.
Fastlegen min valgte dermed å henvise meg til DPS her i Vestfold, og skrev henvisning allerede forrige uke, etter jeg var hos han. I går hadde jeg fått brev i posten og dette var resultatet:
Avslag.
På tross av resultatene av HAD-testen som fortsatt er like tilstedeværende i dag har jeg altså ingen rett til mer utredning eller behandling innenfor psykiatri i spesialisthelsetjenesten. Jeg vil påstå at både legen min og mine pårørende ser at min sosiale angst og depressive og destruktive humør har en like stor innvirkning – og belastning – på min hverdag som selve autismediagnosen. I tillegg fikk jeg opplyst om at man kan søke om en annen behandler om det foreligger misnøye med nåværende. Det prøvde fastlegen min allerede i februar og fikk avslag etter noen uker. Som man ser fra brevet så mottok de henvisningen fredag 7. juli. Samme dag klarte de altså å sette ned et tverrfaglig team for å vurdere situasjonen min og klarte å skrive et vedtak for å sende avgårde samme dag!
Da mammi prøvde å ringe legen min klokken 08:00 i dag fikk hun beskjed om at legesenteret mitt har ferie i 2 uker. Enda mer fab. Jeg har ferie fra behandling i kommunepsykiatrien (hvor det ikke er psykiatere, psykologer eller psykiatriske sykepleiere – derfor vil legen min at jeg skal få noe oppfølging fra et annet sted) ettersom behandleren min tar ferie denne uken, men med dette brevet og alt annet som foregår i hverdagen min (og oppi hodet mitt) kan tydeligvis ikke jeg ta sommerferie enda..
PS. Jeg savner mer enn alt å finne glede i det å skrive, og jeg prøver virkelig å ta tak i både dét og interessen for klær og sminke igjen slik at jeg får vært aktiv både her og på instagram.
#psykiatri #helse #psykiskhelse #spesialisthelsetjenesten #depresjon #angst #autisme #aspergerssyndrom #sykehusetivestfold