Det føles utrolig godt å ha postet to innlegg på en uke! Det er jo ikke rare greiene akkurat, men det er så absolutt en start. Jeg har tenkt mye på bloggen i dag og hva jeg kan skrive om. Jeg har nemlig vært hos storesøster og hjulpet til med å male lister, og da får man mye tid til å tenke til tross for musikk og koselig prat. Jeg har bare så utrolig lyst til å faktisk få dette til, å dele ting igjen, på en måte som kan hjelpe både andre mennesker, men også meg selv. Jeg er jo på et helt annet sted i dag enn det jeg var da jeg begynte å blogge om Asperger, men det er da øyeblikk og dager hvor all jobbing med angst, sosial «trening» og kontroll på tankene er tilbake til hva det en gang var. Noe interessant er det at det sies at Asperger kan «bli bedre med tiden» med hard jobbing og sosial læring, slik som jeg har gjort, men samtidig så har jeg lest om flere som føler at ting blir verre med årene også.. Jeg velger å håpe på at jeg kan fortsette å utvikle meg til å bli en bedre meg og finne balansen mellom hard jobbing og lading av batteriet mitt.
Nå skal jeg finne balansegangen mellom jobb og hvile, og så kommer jeg tilbake hit veldig snart!