Jeg hadde egentlig tenkt meg et kort og søtt innlegg for å dele det nye tastaturet mitt med dere i dag. Det nye tastaturet er bare helt fantastisk og har virkelig gjort noe med hvordan «battle station»en min ser ut for øyeblikket. Men – for det er ett men. Jeg ble plutselig grepet av en helt uimotståelig lyst til å skrive. Til å skape noe, med ordene mine. Jeg har hørt på «Shy Away», den nye sangen til Twenty One Pilots en hel del siden den kom ut. De skal ha konsert 21. mai og skal sende det live online, så gjett hvem som har kjøpt seg billett!? Jeg så selvfølgelig på merch også, og jeg falt helt pladask for både ting fra albumet, men også ting knyttet til konserten. Jeg har ALDRI hatt konsert merch da det har blitt solgt rett etter jeg har hatt angstanfallene mine på konsertene og det har vært ganske så sårt.. Nå derimot så gjør det jo ingenting for om jeg får en reaksjon på konserten så spiller det jo ingen rolle, for jeg er jo hjemme og sannsynligvis i min egen seng (jeg regner med at konserten er SENT for vår tidssone i Norge, så da er kanskje sengen det beste). Å høre på Twenty One Pilots gjør noe med meg. Jeg får liksom en slags inspirasjon til å skape noe og det tror jeg stammer fra en av de absolutte yndlingssangene mine «Kitchen Sink».
“Are you searching for purpose?
Then write something, yeah it might be worthless
Then paint something then, it might be wordless”
De ordene satte seg allerede første gang jeg hørte sangen, og de betyr så uendelig mye for meg. Jeg gleder meg sånn til konserten!
Uavhengig av Twenty One Pilots så har jeg de siste dagene følt meg så klar. Klar for hva? Tenker du kanskje, og det skal jeg fortelle deg. Til tross for enorm fremgang de siste vel.. 3 årene så har jeg følt at jeg de siste månedene kanskje har stagnert litt. At det liksom ikke har skjedd noe særlig forandringer inni meg og at det på en måte stoppet helt opp. Det er ikke det jeg ønsker, og det jeg har funnet ut nå er at jeg er klar. Jeg er klar for å gå videre. Klar for å jobbe hardere. Klar for å skape et supert liv (for det vet jeg at jeg kan få!). Klar for fremgang igjen. Det kjennes fint og det kribler litt i magen ved tanken på dette, og det er så deilig!
Forward, again?
I was planning to make a short and sweet post to share with you my new keyboard. It’s absolutely fantastic and it really did something with my “battle station”. But – because there’s a but there. I suddenly got overpowered with this urge to write. To create something, with my words. I’ve been listening to “Shy Away”, Twenty One Pilots’ new song, a lot since it came out a few days ago. They’re gonna have a concert online May 21st and guess who got herself a ticket? I obviously had to have a look at their merch too and I completely fell for things for the album, but also for the concert. I’ve never had concert merch since it’s always been sold after the concert, after my anxiety attack(s) and I’ve been very sad about that. Now, on the other hand, it doesn’t really matter if I get a reaction to the concert as I’m in my own and likely in my own bed (I reckon the concert is pretty late in my time zone, so my bed might be the best). To listen to Twenty One Pilots does something to me. I get some sort of inspiration to create something and I think that’s partly because of one of my favorite songs “Kitchen Sink”.
“Are you searching for purpose?
Then write something, yeah it might be worthless
Then paint something then, it might be wordless”
Those words really stuck with me from the very first time I heard the song, and they mean so much to me. I can’t wait for the concert!
Regardless of Twenty One Pilots I’ve sort of felt so “ready” the last few days. Ready for what? You may ask, and I’m going to tell you. Despite enormous steps forward the last.. 3 years I’ve felt that I’ve stagnated a bit, the last few months. That I haven’t experienced a lot of change inside of me and that it kinda just stopped. That’s not what I want and I’ve figured out now that I’m ready. I’m ready to move on. Ready to work harder. Ready to create an amazing life (because I know I can do that!). I’m ready for new progress. It feels nice and I actually have butterflies in my tummy thinking about it.
