Jeg satt her foran pcen min for tre uker siden og trodde at jeg kom til å få en indre ro snart. At avgjørelsen ville gjøre det litt enklere, at det ikke ville være så mye kaos. Jeg kan forklare såpass at foreløpig har det helt motsatt effekt. Jeg trodde liksom at så fort jeg fikk litt mer tid for meg selv igjen så kunne ting som blogg og instagram fikses (jeg er litt i overkant opptatt av sosiale medier akkurat nå..), men nei. Hverdagen er kaotisk selv om jeg gjennomfører alle dagligdagse ting, i tillegg til møter og jobb. Fokuset mitt er rettet mot å spille World of Warcraft fremfor å gjøre noe som helst annet og jeg vet at det er feil, men interessen min og engasjementet mitt er for sterkt. Altså, ikke misforstå. Jeg gjør fortsatt alle dagligdagse ting, alle de tingene man må, men å fokusere på å for eksempel skrive noe sammenhengende for å publisere er ekstremt vanskelig. Nå trenger vel for så vidt ikke alt å være så utrolig langt og «alvorlig» eller hva jeg nå skal kalle det, men jeg kunne likevel ønske at jeg fikk til å skrive noe med litt substans. Noe som betyr noe. On that note så må jeg bare nevne en ubehagelig opplevelse her om dagen…
Jeg var hos en legespesialist og det første han påpeker er at jeg er for gammel til å ha med meg noen på en konsultasjon, så han ville vite grunnen til at jeg følte jeg måtte det. Altså, hallo? Man kan vel få lov til å ha med hvem man vil om man føler man trenger litt moralsk støtte, er usikker, redd for å glemme hva man skal si eller lignende. For meg er det litt av alle de tre. Jeg har jo angst, og den påvirker i den retningen at jeg er redd for å glemme noe avgjørende jeg skal ta opp på for eksempel et møte – spesielt med en ny person. Jeg vet ikke hvorvidt han var fornøyd med forklaringen eller ikke, men det får være. Etter en liten stund kommer han frem til at «ja ok, du skal få denne medisinen, men du hadde IKKE fått den om du hadde kommet alene». Altså… hæ? Først får jeg beskjed om at jeg er for gammel til å ha med meg noen, og så får jeg beskjed om at om jeg hadde kommet alene så hadde jeg ikke fått behandlingen jeg trenger. Wow. Jeg ble overrasket over å høre de to, så til de grader selvmotsigende tingene, i én og samme time av en lege. Jeg skal tilbake én gang i måneden i mest sannsynlig 6,5 måneder, så vi får se om det er litt mer ok neste gang. Det var iaf en ganske spesiell opplevelse sett fra mitt perspektiv og jeg håper jeg slipper å måtte forsvare meg selv på den måten igjen.
Calmness
I was sitting here in front of my pc 3 weeks ago and thought that I would feel an inner calmness, an inner peace soon. That my decision would make life a little bit easier and that there wouldn’t be so much chaos. I can say enough to make it clear that it had the complete opposite effect. I thought that as soon as I had some more time for myself again things like my blog and my instagram account would be easier to fix (I’m a tiny bit too concerned with social media these days), but no.. My life Is chaotic even though I of course do all of the normal, everyday stuff in addition to some meetings and also a little bit of work. My focus is mostly turned towards playing World of Warcraft now though and I know it’s wrong, but my interest and engagement in it is too strong. I mean, please don’t misunderstand. I still do all those everyday things, all of the things you have to do, but to focus on something else, like for instance writing something that’s actually worth publishing is extremely hard. I guess not everything have to be super long and very serious, but I would like to write something that has a little substance. Something that means something. On that note I kind of just have to write about something that happened the other day..
I was gonna see a specialist regarding something and the first thing he points out is that I’m too old to not go alone to a consultation, and he wants to know why I show up having someone with me. I mean, hello? Anyone should be allowed to bring someone if you feel like you need some moral support, you’re insecure, scared you’re going to forget to say everything you need to say etc. For me it’s a bit of all of the above. I have anxiety and it influences me in the way of being scared that I’ll forget to bring up something important – especially with a new person I don’t know. I don’t know whether or not he was happy with the explanation, but whatever. After a little while he concluded with that “yeah okay, you’re getting this medication but you wouldn’t have if you came alone”. I mean.. what? First he let’s me know that I’m too old to bring someone with me, then he tells me I wouldn’t have gotten the medication if I came alone. Wow. I was surprised of hearing both of those, extremely contradictory, things in one and the same appointment with a doctor. I’m going back there once a month the next 6,5 months, so we’ll see if it’s a bit more okay the next time. It was a pretty special experience seen from my perspective and I hope I don’t have to defend myself in that way again anytime soon.
