Det er ikke så altfor lett å skulle snakke om enda – heller ikke å skrive om, men jeg mistet dessverre min kjære Mimmi natt til forrige lørdag. Det er trist, tungt og tøft, og i går tok vi et endelig farvel med henne. Bisettelsen ble utrolig fin og det ble virkelig et verdig farvel med en så utrolig tøff dame. At hun var tøff var noe jeg nevnte i minneordene jeg leste opp før det var presten sin tur til å snakke. Jeg er så fryktelig stolt av at jeg klarte å gjennomføre den talen. Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg fant styrken til å gjøre det, men på en eller annen måte gikk det. Jeg er så takknemlig og glad for at folk lo på de riktige stedene, for talen min var ment å feire livet til Mimmi – ikke sørge så mye over dødsfallet. Dermed ble ting litt lysere og litt lettere, iaf for meg.
I dag har jeg vært en tur på graven til Faff (morfar) og tante og sett litt på alle blomstene, ettersom det er der Mimmi skal være også. Hun fikk mange fler blomsterkranser enn jeg forventet, og mange av dem var utrolig pene. Det så dermed virkelig vakkert ut på gravstedet. Jeg var på graven sammen med mammi og noen andre familiemedlemmer og vi tok en lang gåtur sammen, for å være litt sammen i sorgen, men samtidig på en corona-vennlig måte. Jeg kjenner jeg gleder meg til vaksineringen har dekket de av befolkningen som kan vaksineres, slik at vi igjen kan være sammen slik vi pleide og ikke minst gi hverandre hundrevis av klemmer, for å ta igjen alle de klemmene vi ikke har fått det siste året ❤
A beautiful goodbye
It’s not too easy to talk about – not to write about either, but I sadly lost my grandma last Saturday morning. It’s sad, heavy and rough and yesterday it was time to say a final goodbye. Her funeral ended up being really beautiful and it was definitely a worthy goodbye for an extremely tough lady. The fact that she was tough was one of the things I said about her in my “in memory of” speech before it was time for the minister to talk about her. I’m so proud that I saw it through. I’m not entirely sure where I found the strength to do it, but somehow it went completely fine. I’m so thankful people laughed at all the right spots, because my speech was meant to celebrate my grandmother’s life – not so much mourn her death. That’s how it ended up being a little bit brighter and lighter, at least for me.
Today I went by my grandpa’s and aunt’s grave and looked at all the beautiful flowers, since it’s where my grandma is gonna be eventually as well. She got way more flowers than I would’ve ever expected and so many of them were so pretty. It looked really lovely out there. I was at the graveyard with my mom and a few other family members and we went for a long walk after so we could spend some time together, but in a corona friendly way. I’m looking forward to vaccinating being done so we can spend time together like we used to. And give eachother hundreds of hugs – to make up for all of the ones we haven’t had the last year ❤
