Nå har jeg åpnet og lukket Word 5 ganger allerede, og prøvd å skrive i flere dager. Jeg begynte å få ting på en måte i gang, både med instagram og bloggen. Døgnrytmen var bedre også. Men plutselig skjer det ting som gjør at jeg havner helt utenfor rytmen, enda en gang. Jeg skrev nesten at jeg var bedre på å håndtere endringer tidligere – men det tror jeg ikke. Jeg tror egentlig at jeg alt i alt fungerer mye bedre nå, på tross av at rytmen min på ting jeg har veldig lyst til (blogg, instagram, foto, gaming, «jobb») blir satt ut av spill midlertidig når det inntreffer store, uforventede ting.
Jeg hadde egentlig litt lyst til å skrive om desember, men så var det noe inni meg som stoppet. Jeg har jo skrevet om desember før, og inni hodet mitt er det noe som sier at jeg helt sikkert skrev det bedre før. I tillegg er det jo så mange andre som skriver om det, og inni hodet mitt er det noe som sier at uansett hvor bra jeg skriver eller har skrevet, så skriver alle andre bedre uansett. Jeg tenker at de aller fleste mennesker sitter med en usikkerhet om seg selv på et eller annet tidspunkt, men jeg tror ikke de fleste er klar over hvor altoppslukende den usikkerheten faktisk kan være. Det sies at det bunner i angst, og det kan godt hende, men uansett hvor mye flinkere jeg har blitt til å håndtere ting så vet jeg til dags dato ikke hvordan jeg skal håndtere akkurat den biten. Jeg er ikke så veldig sikker på om kognitiv terapi kan fungere når det kommer til dét heller fordi det har vært et tema før, men enten så har det vært nærmest kjeft og press, eller så har det bare ikke vært observert noen endring. Jeg kan selvfølgelig ta feil – og det håper jeg, for det hadde vært utrolig deilig å kunne jobbet seg ut av de greiene jeg stadig surrer meg oppi.
Uansett.. det er en så utrolig grå, våt og trist desember her hvor jeg bor. Det er det vanlige julestresset, de vanlige såre følelsene, det vanlige savnet.. Men det er også regn. Regn, vått, kaldt, rått og trist.
Misforstå meg rett, jeg gleder meg jo til jul. Men i år blir den annerledes.
Grey
I’ve opened and closed Word about 5 times now, and I’ve tried writing for days. I sort of got things started, with both Instagram and the blog. My sleep schedule/pattern was also better. But all of a sudden, a lot of chaotic things happen and it makes me fall out of my rhythm, again. I was about to write that I was better at dealing with chaotic things earlier – but I don’t think that’s true. I believe that all in all, I do function way better now, despite that the rhythm I’m in (or not in) when it comes to things I want to do (blog, Instagram, photography, gaming, “work”) gets disturbed when big, unscheduled things happen.
I wanted to write a little bit about December, but then something inside of me just stopped. I’ve written about December before, and in my head something is telling me that I wrote it better before. In addition, there’s a lot of people that writes about December, and there’s something in my head telling me they write it even better than I ever have or will. I think that most people are stuck with an insecurity about themselves at one point in their life, but I don’t think most people realize how all-consuming it can be. How handicapped it can make you. They tell me it’s because of anxiety, and that might be, but no matter how much better I am dealing with most of the anxiety I still don’t know how to handle that part. I’m not entirely sure cognitive therapy can function when it comes to it either, because it’s been a topic before and either it’s been pressure and correcting in non-friendly ways, or there’s simply just been no change. I can absolutely be mistaken about this – and I hope so, because it would be extremely satisfying to be able to work myself out of these things.
Anyway.. It’s an incredibly grey, wet and sad December where I live. It’s the usual stress with Christmas, the usual soar feelings, the usual missing something or someone.. But it’s also rainy. Rainy, wet, cold, high air humidity and depressing.
Don’t get me wrong, I am looking forward to Christmas. But this year it’s gonna be entirely different.
