Skip to content

Fialita

Livet med Bipolar, Asperger og angst

Menu
  • Hjem
  • Kontakt
  • Om meg
  • Aspergers syndrom
  • Psykiatri
  • Fias hverdag
  • Gaming
Menu

Hei verden

Posted on 16. februar 2020 by padmesophie

Hei verden, jeg er fortsatt I Nederland. Jeg har det så utrolig fint her så i dag har jeg begynt å grue meg for å komme hjem i morgen kveld. Jeg vet jo riktignok at dette ikke ble siste turen min hit ettersom turen ble som forventet;den forandret hele livet mitt. Til det bedre altså, så det er absolutt ingenting å bekymre seg for. Jeg er faktisk glad og har på generell basis vært veldig stabil her nede og det er så utrolig godt å kjenne på, så det er absolutt en nyhet for både venner, familie og behandlere her. Jeg innså riktignok at laptopen min er nærmest ubrukelig. Jeg bruker omtrent 30 minutter på å gjøre noe som tar ca 10 minutter hjemme. For ikke å snakke om oversettelsen til engelsk. Da må jeg bort til pcen Hans for å ha to skjermer. Jeg vet at  dette er helt sinnsykt overfladiske luksusproblemer men det ble fort ganske irriterende da jeg først fikk lysten og inspirasjonen til å skrive. For det har jeg nå.

Klokken rakk ikke å bli ni før jeg startet på dette innlegget engang. Jeg bytter på å skrive og spise med Charmed i bakgunnen på tven. Jeg har absolutt alt jeg trenger for å holde meg underholdt mens Han er på jobb (Han måtte nemlig desverre jobbe to dager mens jeg er her) og bortsett fra å spille gitar eller ukulele så kan jeg gjøre alt jeg gjør hjemme – og mer til når det kommer til gaming. Jeg har desverre ikke egentlig brukt kameraet mitt etter at jeg kom hit da hovedpoenget med ferien ikke akkurat var turistgreier, selvom jeg når som helst egentlig kan spørre pappaen Hans om jeg vil ut på tur og se ting. Det er jo godt å vite da, at jeg absolutt ikke er i veien. Jeg føler meg så hjemme her. Så trygg og god. Jeg blir tatt like godt vare på som jeg gjør av min egen familie, og for øyeblikket gjør det meg ganske så lykkelig.

Jeg skrev egentlig et blogginnlegg I går, men det ble til et av disse innleggene jeg vil ta vare på en stund før jeg poster det. Tror det er innafor, for noen ganger bør man bare ta vare på ting privat en stund, sjekke ut om følelsene rundt temaet virkelig er riktige fordi følelser tross alt kan forandre seg uten at man tror det kommer til å skje, og litt sånne ting.  

Selvom jeg ikke har brukt kameraet har jeg likevel tatt litt selfies fra tid til annen her, så jeg skal få til å poste noe! 

Hello world

Hello world, I’m still in the Netherlands. I’m having such an amazing time here so I’ve started dreading going home tomorrow evening. I do know that this isn’t my last trip here because being here exceeded my expectations; it changed my whole life. To the better, so there’s nothing to worry about. I’m actually happy on a general basis while being here and that feels so amazing, so that’s absolutely good news for friends, family and therapists. I did realize my laptop kind of sucks though. I spend 30 minutes doing something that takes like 10 minutes at home. And I’m not even gonna start on how I have to do my english translations. I actually have to use His computer to get the 2nd monitor going. I know that that’s extremely big «luxury issues» but it got annoying pretty fast when I actually wanted to and was inspired to write because I really do now.

The clock didn’t even strike nine in the morning before I started this post. I changed between writing and eating leftovers from yesterday for breakfast while I have Charmed on the tv in the background. I have absolutely everything I need while He is at work (he sadly had to work 2 of the days I was here) and expect from playing guitar or ukulele I can do whatever I can do at home – with even more choices when it comes to gaming. I haven’t really used my camera since I got here since the meaning of this trip wasn’t exactly touristy things, even though I know I can ask His dad whenever I want if there’s something I wanna see or somewhere I want to go in Amsterdam. It’s so nice to know that I’m not in the way of something or someone. I feel so at home here. So safe and good. I’m being taken care of in the same way I’m taken care of by my own family which right now makes me really happy.

I actually wrote a blog entry yesterday, but it turned out to become one of those posts I want to save for a little while. I think that’s okay though, because sometimes you should just give things some time before sharing it, and sometimes you just want to keep these feelings privately for a while as well.

Even though I haven’t used my camera I’ve still taken some selfies, so I’m gonna post something!

Trygg… // Safe…
Hjemme-alene selfie! // Home alone selfie!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hei! Jeg heter Padmé Sophie, men kalles for Fia. Jeg er 27 år gammel og bor i Færder. I desember 2010 ble jeg diagnostisert med Aspergers syndrom, men i dag er dette en del av autismespekterforstyrrelser og ikke en egen diagnose. Jeg startet å blogge om livet med Asperger og angst i 2011. I 2018 ble jeg diagnostisert med bipolar lidelse i tillegg til agorafobi og sosial angst. Bloggen har derfor alltid handlet mest om dette, men jeg har stor interesse for klær, hår og sminke så dette er også en av tingene jeg liker å skrive om og vise frem. Jeg elsker dyr og har en liten chihuhuajente på 5 år som heter Saga. Hun er lyset i livet mitt og har hjulpet meg mye i kampen mot angst.

I dag har jeg et helt annet liv enn da jeg opprinnelig startet å blogge, så jeg er ikke like aktiv ettersom utfordringene i hverdagen min har minsket litt etter litt. Jeg titter likevel innom innimellom og elsker å skrive når jeg først gjør det.
© 2025 Fialita | Powered by Superbs Personal Blog theme