Jeg merker at skrivesperren har meldt seg for alvor her jeg sitter nå. Av en eller annen grunn satte jeg på Midt Imellom Magisk Og Manisk (Deluxe) av Unge Ferrari for å prøve å få litt inspirasjon fra han. Jeg liker albumet, og jeg digger albumnavnet. Favorittsangen(e) er Balkong (obviously), Vi Kanke Være Venner og – fra Deluxe – Privat. 3 Shots er også ganske bra, sånn egentlig.
Dagene mine fra mandag har vært tunge. Jeg har et sinnsykt stort press på meg akkurat nå, og det har begynt å gå opp for meg nå. Jeg har riktignok jobbet veldig hardt for å komme hit jeg er nå, så nå som det går mot slutten og resultatet skal vises er jeg veldig nervøs. Av tankene mine ble jeg slengt ned i det som føles som et endeløst hull i bakken, og mens jeg skriver nå prøver jeg å klamre meg fast slik at jeg ikke faller enda lenger nå. For det gidder jeg ikke. Jeg har ikke tid, krefter eller energi til å skulle gå enda lenger ned nå. Dagene fra torsdag forrige uke og frem til tirsdag var jo fulle av inntrykk, og det tar på. Flere konserter, festival, å hjelpe med en master og et par andre ting, samt tankekaos når det gjelder spesifikke områder av livet. Tankekaoset er verre akkurat nå. Angsten også. Likevel er jeg på et bedre sted (sett utenifra, det føles nemlig ikke så veldig mye bedre i hodet mitt) enn jeg var for litt over ett år siden. Nå har det jo nemlig passert punktet som jeg i fjor startet å kjempe uendelig hardt. På et tidspunkt var det for meg utrolig viktig å skulle fungere som alle andre, og selv om grunnen forsvant i slutten av juni brant fortsatt ønsket om å fungere bedre. Det brenner forsåvidt til dags dato også, det er bare noen stunder hvor jeg helst har lyst til å gi opp alt jeg har kjempet for det siste året.
Følelser er noen merkelige greier. De siste dagene har jeg hatt en utrolig dårlig magefølelse på den nærmeste fremtiden og oh boy, jeg håper et eller annet skjer snart slik at jeg enten kan få bekreftet – eller avkreftet magefølelsen min.
Jeg fullførte forsåvidt streamen min i går selvom det var utrolig motvillig. Jeg har nå nådd affiliate på Twitch, så det kan bli spennende fremover om jeg fortsetter. Jeg har jo virkelig lyst, men når hodet mitt snur sånn som nå så er det så utrolig vanskelig å opprettholde de dagligdagse – og ukentlige – rutinene som det egentlig er viktigere enn noen gang at jeg opprettholder. Streamen er en av de. Det er jo så gøy! Spesielt når folk kommuniserer med meg via chatten og jeg faktisk har samtaler med de som sitter og ser på meg surre rundt sammen med noen av de merkeligste, men også fineste, menneskene jeg vet om
A downward spiral
I feel my writer’s block stronger than in a long time right here, right now. For some reason I put on Midt Imellom Magisk og Manisk (Deluxe) by Unge Ferrari on Spotify to try and grab some inspiration from him. I really enjoy the album, and I love the album name (it means in the middle of magic and manic). My favorite song(s) are Balkong (obviously), Vi Kanke Være Venner No Mer and – from Deluxe – Privat. 3 Shots is also pretty nice.
I’ve had some difficult days since Monday. I’m under a lot of pressure right now, and it finally started to get to me. I’ve worked really hard to get to where I currently am, so now that it’s ending and the results will be clear soon, I’m getting really nervous. By my own thoughts I was thrown down in what feels like a never ending hole in the ground, and while I’m sitting here writing this I’m trying to hold on to avoid getting even further down than I am right now. Because that’s just.. no. I don’t have the time or energy to go further down than this right now. The days following Thursday last week and up until Tuesday this week was full of impressions, and that’s exhausting. First concerts and then a festival, then some working on a masters degree paper and some other stuff, in addition to the chaotic thoughts when it comes to other, specific parts of my life. The chaos is worse now. The anxiety as well. I’m still in a better place than I was a little over a year ago though. I actually passed the anniversary of wanting to put a lot of effort into functioning like everyone else a little while ago. Even though the reason I started working so hard for myself vanished in the end of june last year, my burning wish was still present. I still have this burning wish (is that even a thing in English?) to keep going and work even harder to function even better, even though there are moments of wanting to give up everything.
Feelings are weird. The last few days my gut feeling has been telling me that something is seriously wrong, and oh boy, I’m really hoping for that thing to come as soon as possible so that I can figure out whether I was right or not.
I did stream yesterday, although a little reluctantly. I’ve reached affiliate on Twitch, so the future might get really interesting if I keep going like this. I mean, I really want to but when my head turns against me like it does right now it’s really difficult to keep up with my everyday routine – even though it’s in times like these it’s the most important. My stream is one of those things. It’s a lot of fun, and I really enjoy it. Especially when people are talking to me via the chat and I can actually keep a conversation going with my viewers, while they watch me doing all kinds of stuff with some of the weirdest, but best, people I know on Discord.
