17. mai. Jeg hadde høye forventninger. Veldig høye forventninger. Som de fleste vet, så er det disse høye forventningene som gjør at man ofte blir skuffet, og herlighet, følelsene som ble satt i sving på kvelden kunne godt uteblitt. Men siden ca 70% av dagen min likevel var helt fantastisk med familie så må jeg jo si meg veldig fornøyd.
Mimmi, mammi og jeg startet dagen hjemme med frokost. Eggerøre og potetsalat, laks (for de som spiser det, hehe) og God morgen Norge på tv’en. Selvom bunaden egentlig ikke passet lenger fikk vi likevel sydd inn beltet slik at den ble seendes ok ut på de aller fleste bilder, så det var jo helt fantastisk. Og dét var takket være en fantastisk god mormor. Hva skulle man gjort uten besteforeldre? De er jo uendelig verdifulle for oss. Etter en god frokost og å hjelpe hverandre med bunadsøljene som er nesten umulig å få på helt alene (spesielt siden man skal ha de på akkurat riktige sted på skjorten!) tuslet vi ned til byen for å se på barnetoget klokken 10. Som alltid tar det jo sin tid for de stakkars (jeg husker det som veldig pain på slutten av toget altså) barna å komme helt til slutten like før Gunnarsbøparken, men også i år fikk jeg hilset på en av de beste lærerne jeg har hatt som fortsatt jobber med samme aldersgruppe på samme skole. Det er helt utrolig at han enda kjenner meg igjen etter 12 år? Etter toget tok vi oss en bitteliten pause ved Biblioteket før jeg møtte en god venn og mammi, mimmi og Saga gikk hjemover. Hjemme ventet alkoholfri cider, forberedning av mat og etterhvert koselig besøk av storesøster og samboeren. De ble ganske lenge, faktisk lenger enn de egentlig kunne og mellom all prating fikk jeg til å ta noen bilder av både mat og mennesker. Kvelden ble så som så da det ble senere enn jeg hadde håpet og at ting ikke gikk som planlagt (de forventningene altså..). Men alt i alt en super dag!
17th. May recap
May 17th. I had high expectations. Very high, actually. As most people know, these high expectations often ends up in disappointments and oh boy, the feelings that came up during the evening and night could’ve been avoided (for my own sake). But since approximately 70% of the day was amazing with family I’m content with the day.
Mimmi (grandma), mammi (mom) and I started the day at home with a nice breakfast. Scrambled eggs, potato salad and salmon (for the people who eats that, hehe) and Good morning Norway on the TV. Even though my bunad technically didn’t fit we still had time to redo the belt the evening before (after the stream) so my bunad looked nice most of the time. That was thanks to my awesome grandma. What would we do without grandparents? They’re extremely valuable to all of us. After the breakfast and helping each other with the jewelry that goes with the bunad, which is nearly impossible to do on your own (especially since they have to go in specific places on the shirt) we walked down to the city to see the parade. It takes a long time for those poor (I remember it as sooo painful in the end when I was a child) children to go down to Gunnarsbøparken, but I got to say hello to an old teacher, who still works with the same age-range at the same school. It’s insane that he still remembers me after 12 years, isn’t it? After the parade we had a well deserved break by the library before I met a friend and mimmi, mammi and Saga walked home. Waiting for me at home was cider without alcohol, preparations of food and eventually a really nice lunch with big sister and her boyfriend. They stayed for a while, longer than they should’ve actually, but in between all the talking I had the opportunity to snap a few photos of the food and my humans. The evening was.. eventful since it got later than I expected and things didn’t exactly go as planned (those expectations you know..). But all in all, an incredible day!
