Jeg graver i tankene mine. Jeg prøver å finne svaret.
«Har du liv har du masse muligheter, har du liv ja du vet at du er blessed og har du liv legg vekk det som heter stress, helt opp til deg om du får minst eller mest».
Det går på repeat i hodet mitt og jeg leter etter svar. Lykke er visst helt individuelt, så hva lykke er for meg, gjenstår å finne ut av. Jeg trodde jeg var lykkelig, men det var bare hypomanien som spilte meg et puss. Jeg ble gira. Veldig gira. Litt for gira? Men kanskje depressive episoder bare spiller meg et puss også? At de bare lar meg tro at alt er mye verre enn det det egentlig er? Jeg er ikke helt sikker, for akkurat nå er jeg ikke sikker på hva som faktisk er ekte. Jeg går rundt i en evigvarende boble.
Dager kommer og går, det er hva du gjør ut av dem som betyr noe. Jeg er heldig som har de dagene..
Jeg prøver å finne ut hva som betyr noe for meg. Kanskje noen. Jeg trodde jeg hadde det, men så mistet jeg det. Kanskje jeg til og med ødela det? Det har vært mange sånne. Eller ikke mange, sånn egentlig. Kanskje heller én. Han er borte nå.
Da gjenstår det å finne ny lykke. Noe varig. Noe som ikke er avhengig av en person. Jeg jager lykken. Dag etter dag, tema etter tema. Forsøk etter forsøk. Ting etter ting. Jager jeg for fort? Jeg blir sliten av jaget. Jeg kjenner hvertfall at jeg ikke kommer noen vei. Ikke nå, ikke enda. Hverken forover, sidelengs eller bakover.
Jeg er riktignok glad for at jeg ikke går bakover. Dit bør man aldri gå.
Det lyse og det mørke kjemper konstant..
#tanker #bipolar #lykke