Fredag 27. juli skulle det være måneformørkelse. Litt slik som da det var Blood moon i 2015, og det var 105 år til neste gang. Jeg tenkte ikke altfor mye over det før mammi foreslo å gå opp på fotballbanen like ved her for å ta bilder. Jeg veide frem og tilbake hvor vidt jeg orket å gå ut og fant til slutt ut at «hei, jeg prøver!». Vi var ute i nesten en time og månen var borte. Jeg forhørte meg rundt og det var ytterst få som fikk øye på månen rundt den tiden vi var ute, og de få som fikk øye på den kunne ikke si noe særlig om hvor vi kunne få øye på den. Jeg gikk likevel ikke helt tomhendt hjem da jeg endte med å ta mange andre bilder!
Jeg måtte prøve meg frem litt da det er lenge siden jeg har brukt kameraet ordentlig, men alt i alt er jeg ganske fornøyd.
#foto