Skip to content

Fialita

Livet med Bipolar, Asperger og angst

Menu
  • Hjem
  • Kontakt
  • Om meg
  • Aspergers syndrom
  • Psykiatri
  • Fias hverdag
  • Gaming
Menu

Å ønske lykke

Posted on 18. juni 2018 by padmesophie

Det at jeg har hatt det veldig tøft den siste tiden er ikke noe å legge skjul på. Jeg har skrevet utrolig mye av tankene mine på telefonen, og det har hjulpet til en viss grad. Men noen ganger trenger man egentlig bare et medmenneske som forstår. 

Noen ganger er disse menneskene vanskelig å finne, og du prøver å nå ut til flere personer. En etter en ender opp med å ikke svare og du sitter der, ensom og alene, og føler at du er den mest forferdelige personen i verden som prøver å få litt hjelp og at man er helt alene i universet.

Slik har de siste dagene vært litt for meg. Jeg er helt alene i leiligheten. Én uke. Jeg har riktignok Saga, men en hyper liten Chihuahua hjelper ikke alltid så mye når alt du orker er å sitte i sofaen og gråte. Det er ikke akkurat en som svarer når du snakker til den heller. Noen ganger trenger man rett og slett andre mennesker. Vi er tross alt flokkdyr.

Jeg løper. Jeg snubler og faller. Jeg reiser meg opp igjen og det hele gjentar seg selv. Gang på gang. Jeg prøver å holde motet oppe, for det er ikke her jeg vil være. På bunnen. Føle meg alene. Jeg prøver å nå ut til folk, men det er ikke alltid jeg tør å være ærlig eller å faktisk be om hjelp. Spesielt ikke om andre mennesker ikke svarer. Da er det bare å gi opp. 

Teit, tenker du kanskje. Ja, så får jeg bare være teit da. For det er slik det er for meg. Men jeg ønsker hvertfall å kjempe. Kjempe for en bedre hverdag og et bedre liv. Et liv som består av lykke. Oppturer og nedturer, men fortsatt lykke. Er det liksom så mye å be om? Jeg føler faktisk ikke det. 

Alle ønsker vel lykke? Å vite at man ikke er alene? Å vite at man er elsket. 

«Jeg elsker deg» er de fineste ordene som finnes. Det å virkelig vite at noen mener det. At de ikke vil forlate deg. Det er det beste som finnes, og det er vel teknisk sett det vi alle ønsker. Hvertfall de fleste av oss. 

Jeg elsker deg. 


Siden dette ble et litt… dystert innlegg, så slenger jeg ved noen bilder av meg 100% lykkelig for noen uker tilbake.

Min første gang i vannet siden 2014, men også første gang jeg brukte Care Bears bikinien min fra Iron Fist. ♥

#psykiskhelse #kjærlighet #depresjon #lykke #håp

8 thoughts on “Å ønske lykke”

  1. Mr. Black Rubber Duck sier:
    18. juni 2018, kl. 15:30

    Det viktigste for å finne lykke – er å være glad i seg selv for den man er.
    http://blackrubberduck.blogg.no/1529334790_bli_lykkeligere_i_dag.html
    For det er i en selv man finner lykken.

    Svar
    1. Padmé Sophie sier:
      18. juni 2018, kl. 16:46

      Det er veldig sant 🙂

  2. mairho sier:
    18. juni 2018, kl. 16:02

    Huff, det er virkelig ikke lett å ha det på den måten.. Jeg håper så inderlig at det ordner seg for deg <3 Selv om vi ikke kjenner hverandre så godt, kan du skrive til meg om det skulle være noe, eller om du føler for det noen gang 🙂

    Svar
    1. Padmé Sophie sier:
      18. juni 2018, kl. 16:47

      Nei.. Men det blir jo sikkert bedre, det trengs bare hard jobbing til! Og jeg har jo øyeblikk av lykke også, så da må man bare ta vare på det! 😀 Tusen takk <3

  3. Mammi sier:
    18. juni 2018, kl. 16:53

    Min fantastiske flotte datter ❤️Du er den tøffeste jeg vet om🙏

    Svar
    1. Padmé Sophie sier:
      18. juni 2018, kl. 17:52

      Mammi<3

  4. Teine sier:
    20. juni 2018, kl. 09:46

    Stakkars deg, håper det blir bedre snart! Noen dager er bare ræva, man står opp på feil side av sengen, liksom. Høres ut som du har en sånn dag idag. Ønsker deg god bedring<3

    Svar
    1. Padmé Sophie sier:
      20. juni 2018, kl. 17:19

      Det går jo bedre, for det er akkurat det bipolar er, hvertfall for meg: enten på bunn eller på topp. Litt irriterende de gangene du merker overgangen og vet at du kunne vært i motsatt stemning. Men det går jo til en viss grad <3

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hei! Jeg heter Padmé Sophie, men kalles for Fia. Jeg er 27 år gammel og bor i Færder. I desember 2010 ble jeg diagnostisert med Aspergers syndrom, men i dag er dette en del av autismespekterforstyrrelser og ikke en egen diagnose. Jeg startet å blogge om livet med Asperger og angst i 2011. I 2018 ble jeg diagnostisert med bipolar lidelse i tillegg til agorafobi og sosial angst. Bloggen har derfor alltid handlet mest om dette, men jeg har stor interesse for klær, hår og sminke så dette er også en av tingene jeg liker å skrive om og vise frem. Jeg elsker dyr og har en liten chihuhuajente på 5 år som heter Saga. Hun er lyset i livet mitt og har hjulpet meg mye i kampen mot angst.

I dag har jeg et helt annet liv enn da jeg opprinnelig startet å blogge, så jeg er ikke like aktiv ettersom utfordringene i hverdagen min har minsket litt etter litt. Jeg titter likevel innom innimellom og elsker å skrive når jeg først gjør det.
© 2025 Fialita | Powered by Superbs Personal Blog theme