Det hender jeg får spørsmålene «Hvorfor er du egentlig ufør?» og «Blir du ikke sliten av å ikke ha noe å gjøre? Det blir hvertfall jeg når jeg har ferie/er syk/borte fra jobb av annen grunn.».
Før jeg går dypere inn i dette må jeg understreke at alle autister er forskjellige. Jeg kjenner folk med ASD (Aspergers syndrom) som er uføre, jeg kjenner de som er på AAP og halvt i jobb og jeg kjenner de som jobber etter å ha fullført videregående skole eller høyere utdanning. På tross av vår felles diagnose er vi like forskjellige som alle andre der ute, og vi har hver våre utfordringer; så er du usikker på hvordan den autistiske personen du kjenner har det? Spør dem! Det er nemlig bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite.
På samme måte som du kanskje blir sliten av å ikke ha noe å gjøre, så blir jeg sliten av å «ha noe å gjøre» (dvs press på å gjøre forskjellige ting til «dine» tider). Det høres ut som ren latskap, jeg vet, men sannheten er en helt annen. For min del går dette ut på alle sanseinntrykkene og samtalene jeg blir utsatt for i løpet av en dag. Alt av synsinntrykk, lukter, følelser og lyder går rett inn i hodet mitt, og jeg prøver så godt jeg kan for å sortere det. Noen ganger går dette heldigvis lettere enn andre ganger, men for det meste not so much. Nevrotypikere (mennesker uten utviklingsforstyrrelser) og deres hjerne har nemlig denne fantastiske egenskapen som ligger der helt fra begynnelsen av, som gjør at du klarer å skille ut relevant informasjon av alt som blir kastet mot deg, men sånn er det som regel ikke for oss. Det er som veldig mange andre egenskaper mulig å trene opp, men som mye annet kun til en viss grad jo senere diagnosen blir oppdaget og man får riktig oppfølging.
Av alle samtalene jeg er vitne til (ja, du leste riktig- vitne til) i løpet av en dag så får jeg med meg ganske mye, med mindre det er flere samtaler oppå hverandre (personer som har en annen samtale, musikk eller generelt bakgrunnstøy), og jeg prøver så godt jeg kan å analysere hele tiden. Mens jeg står og snakker med noen kan jeg plutselig tenke «mente du egentlig det, eller mente du noe helt annet?», og når jeg snakker kan jeg plutselig stoppe opp midt i en setning fordi jeg glemte det jeg skulle si. På grunn av det så sitter jeg også å tenker gjennom samtaler (både skriftlige og muntlige) lenge etter de fant sted.
«Misforstod jeg noe?», «kunne jeg uttrykt meg annerledes?», «forstod den andre personen meg?» og «har jeg gjort noe galt nå?» er fire spørsmål som går igjen i hodet mitt om kvelden. For det er nemlig da tankekaoset og overanalyseringen er som verst. Da blir alle samtaler (både muntlige og skriftlige) studeres av meg selv.
«Hva om jeg hadde sagt det annerledes?», «hva om jeg hadde stått annerledes under samtalen?», «viste jeg riktig kroppsspråk nå?», «hva med toneleiet mitt? Var det ok?»
Ting som Ola Nordmann rett og slett ikke tenker på noen gang er konstant til stede i hodet mitt, så det er slett ikke bare-bare for en med autisme å være uføretrygdet.
Å ha en utviklingsforstyrrelse i seg selv, men ikke minst når den ble oppdaget sent, er en fulltidsjobb. I tillegg så har mange angst, depresjon, spiseforstyrrelser, ocd eller andre tilleggslidelser som gjør det enda verre.
Jeg skulle gjerne byttet jobb om jeg kunne, så om noen vil ha jobben som autist- send meg en mail!
#helse #psykiskhelse #mentalhelse #aspergerssyndrom #asperger #asd #autisme #utviklingsforstyrrelser #depresjon #angst #spiseforstyrrelser #ocd #fordommer
Kjempe fint innlegg og veldig informativt. Jeg satte veldig stor pris på å lese det.
Emmet Dicaprio: Tusen takk! 🙂
Misforstod jeg noe?», «kunne jeg uttrykt meg annerledes?», «forstod den andre personen meg? hvis ikke dem liker måten du er på så er det dems problem.Jeg vet jeg skal ikke være bråkjekk og si at det er lett jeg tennkte vel mye slik før jeg og,men jeg har tenndenser til og tennke slik ennda nå er jeg en del eldre enn deg padme sophie.Det er ikke lett sliter vel med angst ennda jeg og.
En annen tinng er att en del follk er litt forut intatte når det mennesker med AS de tror livet er lett fordi dem tror alle er på proffesornivå.Jeg fks det var en episode hvor jeg snakket med forloveden til kameraten min som vet jeg har AS.Jeg sa jeg lesste matematikk og da trodde hun du må være lynskarp i mattematikk du er vel på professornivå du fikser vel ingeniørmatte r1 og r2 kjempelett.
Noen tror follk med AS har det kjemmpelett pga dem er på professornivå alle sammen jeg vet ikke om du har opplevd noe av det samme.Jeg er ikke noe ingeniørtype og jeg er like mye praktisk annlagt som teoretisk jeg hobbysnekkrer,jobber med motorssag og jeg kan skru litt bil om jeg vil. Synes du skriver bra padme sophie syns fisking er bra terapi hvis man vil få tannkene på noe annet jeg bruker det som terapi:)Håper du har det bra etter forholdene padme sophie:)
Reidar J: Det går jo på generelle samtaler med medmennesker, ikke nødvendigvis venner. Jeg har faktisk ikke opplevd at folk automatisk tror at jeg er ekspert på noe, bare fordi folk jeg har møtt tidligere ikke kan noe særlig eller aldri har hørt om Asperger.
Tusen takk 🙂
Hei! Jeg har også A.S og kjenner meg veldig igjen i din usikkerhet i forhold til over analysering av situasjoner. For meg skapte det mye angst i forhold til og møte folk i alle settinger, jeg var redd for hva de møtte tenke,mene og synes om meg. Jeg fikk diagnosen da jeg var 23 og nå som 25 åring har jeg valgt å være åpen om mine utfordringer Det gjør at folk kan si fra når det er noe,og jeg slipper og tenke på andres synspunkter. Er det noe og folk ikke gidder å si I fra til meg er det fortsatt deres problem,fordi jeg ikke vet om det og derfor ikke kan gjøre noe med det. Det krever litt trening,men det har gjort at jeg nesten ikke har angst for å møte folk.
Anonym: Jeg har lenge vært ærlig på at de rundt meg bare må si ifra om det er noe de reagerer på. Desverre er det sånn at de fleste ikke tør.. Man ja, som du sier så er det deres problem. Det er noe jeg må jobbe med, fordi jeg alltid føler skyld.. Det er sant at vi ikke kan gjøre noe med det, med mindre folk sier ifra. Men jeg skal trene på det! Tuen takk!