De aller fleste vet at jeg flyttet for andre gang i mitt liv i desember 2014. Jeg var 19 og bestemte meg for å flytte med kjæresten min til Sarpsborg, fordi det perfekte huset lå der. Når jeg tok avgjørelsen tenkte jeg ikke så mye, for jeg visste jo hva jeg ville for fremtiden min. Med asperger og angst så har ikke det alltid så mye å si, og det har vist seg nå. Jeg har nemlig flyttet tilbake til Nøtterøy, inn på det gamle rommet mitt hos mammi. Det siste året har ting bare blitt verre og verre for meg, og jo verre det har blitt jo mer har jeg fortrengt det, så i slutten av april sa det stopp.
Jeg tror jeg gråt i telefonen med mammi i to timer. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre, eller hvor jeg skulle dra. Jeg visste ikke engang hvordan jeg hadde klart å ignorere følelsene mine i så lang tid. Mangel på trygghet, rutiner og forutsigbarhet er svaret, og det ser jeg nå. Mangel på oppfølging fra Sarpsborg kommune, psykiatri og fastlege. Mangel på støtteapparat når ting har vært som verst, og ikke minst mangel på tillit til menneskene rundt meg.
Det er vondt å innrømme for meg selv. Det er vanskelig å innse at alt jeg trodde var rett egentlig var galt, og at jeg må begynne fra scratch igjen. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal komme meg videre, eller hvor veien går herfra men jeg vet at jeg må jobbe hardt for det.
#asperger #aspergerssyndrom #autisme #depresjon #angst #psykiskhelse #helse #mentalhelse