Skip to content

Fialita

Livet med Bipolar, Asperger og angst

Menu
  • Hjem
  • Kontakt
  • Om meg
  • Aspergers syndrom
  • Psykiatri
  • Fias hverdag
  • Gaming
Menu

Attitudeproblem

Posted on 2016-04-16 by padmesophie

La oss snakke politikk, religion og alt det der nå. Jeg har tatt meg en lang pause fra det meste sosiale media en stund fordi jeg har vært på bunnen. Virkelig på bunnen. Når det er sånn så er det ikke noe vits å skrive om det, ikke noe vits å snakke med folk om det, for det går over, en eller annen dag. Det verste som kan skje er at folk spør meg «hvordan har du det?» fordi det ikke finnes noe godt svar. Jeg hadde det forferdelig og sånn er det.

Men la oss snakke politikk og religion. La oss snakke om vårt attitudeproblem. Vi har alt for mye fritid og hva bruker vi den på? Å finne feil. Å finne feil hos andre, hos oss selv, i politikken, i religion- i alt. Det aller beste er selvfølgelig å finne feil i andre, for da vet vi at vi er så mye bedre selv. Vi tar ting ut av kontekst for å kritisere. Vi tar ting ut av kontekst for å føle oss bedre selv, fordi andre er de som er verst.

Det er dette sangen attitudeproblem av Karpe Diem handler om. Men de aller fleste gikk rett på og startet med kritikken. Den hagler, den er overalt. Om du hører på sangen og samtidig leser teksten (jeg fant den her, men jeg er ikke 100% sikker på at den er korrekt fordi rap er rap) forstår du alt jeg skrev i forrige avsnitt. Poenget er at vi tar ting ut av kontekst. Ord for ord, for å finne feil. Ord for ord, for å kritisere. For å hate. For å spre hatet vårt. Men alle som har uttalt seg i ettertid gikk rett på, de gjorde det samme som Karpe Diem beskrev! De tok ut ett ord av første versjet og bestemte seg for at denne sangen er helt klart jødehat. Disse to gutta er jødehatere. Dette konkluderte de med helt selv, fordi de dro ut ett ord av et versj som i sin helhet gir mening.

Vi har et stort samfunnsproblem når ord som beskriver en nasjonalitet, en religiøs person, et av verdens eldste yrker og en seksuell legning brukes som skjellsord. For øvrig hørte jeg aldri «jøde» som et skjellsord i Tønsberg, men jeg hørte folk skreik «jævla same» til vennene sine. En utrolig god gutt jeg kjente da jeg begynte på videregående var av samisk opprinnelse og hadde kofte fra Karasjok, hvor familien hans var fra. Brukte han den? Nei, han turte ikke. Ingen visste at han var samisk, at han kunne snakke flytende nordsamisk eller at han innerst inne egentlig ville bære kofta si med stolthet.

Jeg tør påstå at alle har en eller annen form for fordom, enten det er bevisst eller ubevisst, på tross av at jeg fikk utrolig mye kjeft av en lærer for at jeg påstod det i en eksamensoppgave jeg skrev på videregående. Vi vil ikke innse det, men på en eller annen måte har vi en fordom- enten den er mild eller sterk, mot noe vi ikke kjenner. Fordom skapes av uvitenhet og frykt. Jeg kan ærlig innrømme at da jeg var i London i 2011 og tok undergrunnsbanen så var jeg redd for at noen skulle sprenge en bombe. Jeg var engstelig. Jeg kan ærlig innrømme at jeg til tider tenker at «alle som sier sånn er sånn og slik» selv om jeg egentlig vet at det i realiteten ikke stemmer. Jeg kan med hånden på hjertet også si at jeg vet mange tenker «Oi, hun er autist. Hun MÅ jo bare være sånn og slik, for det har jeg sett på TV».

 

#samfunn #karpediem #attitudeproblem #politikk #religion #konflikt #kritikk #samfunnsdebatt #samfunnsproblem

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hei! Jeg heter Padmé Sophie, men kalles for Fia. Jeg er 27 år gammel og bor i Færder. I desember 2010 ble jeg diagnostisert med Aspergers syndrom, men i dag er dette en del av autismespekterforstyrrelser og ikke en egen diagnose. Jeg startet å blogge om livet med Asperger og angst i 2011. I 2018 ble jeg diagnostisert med bipolar lidelse i tillegg til agorafobi og sosial angst. Bloggen har derfor alltid handlet mest om dette, men jeg har stor interesse for klær, hår og sminke så dette er også en av tingene jeg liker å skrive om og vise frem. Jeg elsker dyr og har en liten chihuhuajente på 5 år som heter Saga. Hun er lyset i livet mitt og har hjulpet meg mye i kampen mot angst.

I dag har jeg et helt annet liv enn da jeg opprinnelig startet å blogge, så jeg er ikke like aktiv ettersom utfordringene i hverdagen min har minsket litt etter litt. Jeg titter likevel innom innimellom og elsker å skrive når jeg først gjør det.
© 2023 Fialita | Powered by Superbs Personal Blog theme