Opprinnelig postet på min gamle blogg, 5. mai 2014
Da var jeg tilbake, atter en gang. Jeg har vært borte i to uker, men alt jeg hører er«hei». «Hei», svarer jeg tilbake og prøver å smile. Det falskeste smilet i verden- det som prøver å skjule hvor vanskelig det er å være der, og hvor vanskelig det er å være meg ute blandt andre mennesker.
Jeg prøver igjen.
«Hva synes du?», spør jeg læreren.
«Hm», sier han og tenker seg om.
«Bedre, men ikke så veldig bra.»
«Hva kan jeg gjøre da?», sier jeg fortvilet og ser ned i gulvet.
«Du må gjøre sånn og slik. Du kan ikke ha det sånn, ikke det bilde, ikke den fonten.»
Ikke ditt, og ikke datt.
Jeg som trodde jeg var flink med design. Jeg som trodde jeg var flink og kreativ. Men nei- det er ikke bra nok. Standard svar, men alltid like vondt å høre.
Åh, som jeg kunne ønske at jeg fikk beskjed om «Nå, Fia, nå har du prøvd nok. Du har kjempet, og du har prøvd hardt. Dette var desverre ikke riktig for deg, og vi ønsker å hjelpe deg til å finne den riktige veien.» Er det for mye å be om? At jeg skal få hjelp, veiledning til å velge riktig retning? Jeg har gått i 1. klasse på videregående skole i tre år. Det er like lenge som andre bruker på hele vgs. Jeg har gått to forskjellige linjer, og søkt meg inn på tre. Etter sommeren skal jeg begynne på mitt fjerde år, og min fjerde linje. Oh joy. Jeg er faktisk litt skolelei, jeg også. Men jeg har ikke noe valg.
«Nav ditt, nav datt.»
«Misbruk av statens penger.»
«Trygdesnylter.»
«Verdiløs og kunnskapsløs.»
Det er ikke meg. Jeg vil ikke. Jeg skal klare skole, jeg skal kjempe meg gjennom. Men hallo, det er vanskelig. Ser dere meg?Jeg som sitter der og prøver for harde livet å få det til.
Det gikk ikke slik jeg ønsket, jeg fikk aldri fullført skolen. Ingen sa at jeg hadde kjempet nok, bare at de aksepterte valget mitt. Valget jeg tok i september 2014, bare fire uker etter skolestart. Jeg sliter enda med dårlig samvittighet ovenfor mine nærmeste, fordi jeg tok det valget ingen ønsket jeg skulle ta. Jeg sitter fremdeles og tenker «hva om» innimellom, når ting er tøffest. Akkurat nå er det slik. Jeg står opp for å overleve, for å være en kjæreste og en god hundemamma og jeg legger meg med et håp om å få sove, en eller annen gang utpå natten. Alt jeg kan er å se fremover, selv om det er uutholdelig og uendelig tungt, for på et tidspunkt var en fremtid jeg ikke ønsket i det hele tatt.
#asperger #aspergerssyndrom #aspergersyndrom #autisme #minhistorie #psykiatri #depresjon #angst
Ha en fin kveld <3
Linda Taylor: Tusen takk, du også <3
Kjære jenta mi ❤
Jeg ser tilbake på alle årene du gikk på skolen. Barneskolen, ungdomskolen og videregående. Du har vært så tapper,så flink og tålmodig. Det er ikke din skyld ikke ditt ansvar at fagfolk ikke har den rette kompetansen for å veilede deg på en god måte til å gjennomføre videregående skole. Du er min helt og jeg er så stolt av deg. Du gav aldri opp. Sammen har vi gått denne veien og du har gitt alt av krefter og mot.. Du er klok og du er intelligent. Du er aktiv og tilstede på din gode måte. Fortsett å vær den flotte jenta du er 💖 Vi er mange som støtter deg og er glad i deg for akkurat den du er 💖
Mamm: Tusen takk, mammi <3 Fine ord på en dum kveld hjelper hvertfall litt! Gleder meg til å se deg og alle de andre i påsken <3
Du må ikke ha dårlig samvittighet ovenfor dine nærmeste fordi du ikke fullførte skolen. Av og til kan man ikke gjøre alt som samfunnet mener man burde gjøre. Jeg har også hoppet av skolen flere ganger pga psykisk sykdom, og jeg har selv kjent på den følelsen. Men man skal ikke ha dårlig samvittighet fordi man er syk, og om noen dømmer deg fordi du hoppet av så drit i dem! 😉
Læreren virket ikke så veldig støttende akkurat, selv om han sikkert ikke mente å virke slik. Tror mange lærere kan bli litt korte i svarene sine, fordi de har mange elever, mye å gjøre osv. Det er ikke noe unnskyldning, men noe man som elev må ha litt i bakhode. Og man kan også ta det opp med ledelsen av skolen, og si hvordan du føler lærerne burde komme med tilbakemelding 🙂 Det er viktig å få høre tilbakemelding, for ofte går lærere og skoler litt på auto-modus 🙂
Hildur: Dette var en veldig koselig kommentar i en dårlig tid, tusen takk!
Vel, jeg gikk i spesialklasse, så det var ikke mer enn 5 elever tilstede.. Så man skulle trodd at de få lærerne vi hadde var litt mer pedagogiske.. :/