Skip to content

Fialita

Livet med Bipolar, Asperger og angst

Menu
  • Hjem
  • Kontakt
  • Om meg
  • Aspergers syndrom
  • Psykiatri
  • Fias hverdag
  • Gaming
Menu

I natt sa det stopp.

Posted on 12. februar 2016 by padmesophie

I natt sa det rett og slett stopp. Hodet ville ikke hvile, uansett hva jeg gjorde og da Petter hadde dratt halv fem hadde jeg ett sammenbrudd. 

Sliten av å være lei.
Sliten av å være deprimert.
Sliten av å være redd.
Sliten av å være usikker.

Av en eller annen grunn spurte damen på apoteket om jeg hadde sjekket nivåene av medisinene mine og hvordan de ligger i blodet mitt nå. Jeg har ikke tenkt på det, ettersom den første fastlegen min her i Sarpsborg aldri sa noe. Kommunikasjonsproblemer? Mye mulig.. Jeg må hvertfall ringe legen på mandag for å få en time så fort som mulig. Om det er slik jeg tror så er det en grunn til at jeg ikke klarer å komme meg ut av den onde sirkelen jeg havnet i for ett år siden. Det er en naturlig forklaring, og noe som man kan gjøre noe med. Frustrasjonen derimot kan ikke fikses på like fort. Frustrasjonen handler om tillitsproblemer og psykiatrien. Psykiatrien som ikke ser meg som person, som ikke klarer å sette seg litt inn i problematikken, selv om det finnes så mye info der ute. 

Er det greit å være frustrert da? Ja.


#asperger #autisme #aspergerssyndrom #sammenbrudd #depresjon #angst #psykiatri #psykiskelidelser

6 thoughts on “I natt sa det stopp.”

  1. Q. Vyvy sier:
    12. februar 2016, kl. 17:40

    Uff da.. :/ håper du blir bedre snart..

    Svar
    1. Padmé Sophie sier:
      12. februar 2016, kl. 17:44

      Q. Vyvy: Satser på at alt kommer til å bli bedre.. Er bare slitsomt å jobbe så hardt for det hver dag og enda ikke se noen endring :/ Forhåpentligvis kan legen hjelpe meg!

  2. Q. Vyvy sier:
    12. februar 2016, kl. 19:23

    Jeg slet veldig mye med depresjon, jeg dro meg selv ned og drepte all selvtillit og tilliten på meg selv av overtenking.. det var utrolig slitsomt når jeg også følte meg mentalt abused hjemme, fysisk også men jeg følte ikke smerte lenger. Etter at jeg flyttet ut av hjemmet og fikk min egen leilighet på alder av 16, klarte jeg å ta vare på meg selv, det var fortsatt trist på tanke at typen hadde nettop forlatt meg.. Men jeg fant kampsport, jeg fant thaiboxing og jeg ble forelska.. jeg endret meg mentalt og fysisk, jeg følte meg aldri truet og jeg lot aldri noen disrespecte meg lenger og tok meg selv høyere.. uansett om jeg mister en venn eller er ensom, vet jeg at jeg har kampsport.. og det har hjulpet meg de siste 8 måned, du burde prøve… 🙂 det er meditasjonen min.. Prøv!! 🙂 vil gjerne ta deg med hvis du er villig til å prøve

    Svar
    1. Padmé Sophie sier:
      13. februar 2016, kl. 16:42

      Q. Vyvy: Så flott at det funket for deg, og koselig at du synes jeg burde prøve! 🙂

  3. Helene Aspergerinformator sier:
    13. februar 2016, kl. 14:33

    Hei Padmé! Jeg skjønner godt at du er frustrert. Jeg håper du får hjelp til å bygge tillit, og at det er mange rundt deg som kan fange deg opp når du har det så vanskelig.

    Svar
    1. Padmé Sophie sier:
      13. februar 2016, kl. 16:43

      Helene Aspergerinformator: Jeg har heldigvis en god familie.. 🙂

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hei! Jeg heter Padmé Sophie, men kalles for Fia. Jeg er 27 år gammel og bor i Færder. I desember 2010 ble jeg diagnostisert med Aspergers syndrom, men i dag er dette en del av autismespekterforstyrrelser og ikke en egen diagnose. Jeg startet å blogge om livet med Asperger og angst i 2011. I 2018 ble jeg diagnostisert med bipolar lidelse i tillegg til agorafobi og sosial angst. Bloggen har derfor alltid handlet mest om dette, men jeg har stor interesse for klær, hår og sminke så dette er også en av tingene jeg liker å skrive om og vise frem. Jeg elsker dyr og har en liten chihuhuajente på 5 år som heter Saga. Hun er lyset i livet mitt og har hjulpet meg mye i kampen mot angst.

I dag har jeg et helt annet liv enn da jeg opprinnelig startet å blogge, så jeg er ikke like aktiv ettersom utfordringene i hverdagen min har minsket litt etter litt. Jeg titter likevel innom innimellom og elsker å skrive når jeg først gjør det.
© 2025 Fialita | Powered by Superbs Personal Blog theme