For litt mer enn en uke siden delte jeg en sak på min egen facebookprofil, en sak som betyr mye for meg. Det var på min facebookprofil den var synlig, offentlig, men likevel på min profil og kun der. Hvordan denne toppbloggeren og en annen jente fant min profil og hva jeg hadde skrevet aner jeg ikke, men en misforståelse oppstod tydeligvis.
Jeg fikk beskjed om at jeg var frekk. At jeg ikke kunne noen ting om -said subject-. Og i det store og det hele at jeg var en dårlig person, og ikke minst dum. Jeg satt oppe hele natten og gråt. Jeg prøvde å forsvare meg selv og det jeg skrev, men det jeg egentlig mente kom ikke frem fordi de allerede hadde bestemt seg. Jeg var dum. Jeg hadde panikk. Hvorfor? Fordi det mange timer etter fortsatte å tikke inn likes på de kommentarene som gikk på meg som person, selv etter at jeg hadde satt innlegget til usynlig. Hadde de delt det på sine egne facebookprofiler? Jeg vet ikke. Jeg endte opp med å screenshote hva som ble skrevet, før jeg slettet innlegget helt.
Med min versjon av autisme er jeg ikke alltid like flink til å formulere meg, og det kan derfor lett oppstå misforståelser. Det har det gjort hele livet mitt. Heldigvis vet mine nærmeste at jeg ikke mener noe vondt, selv om jeg kanskje uttrykker meg på feil måte, og de påpeker det ved å for eksempel si at det kanskje ikke var så fint/pent/lurt sagt. Det setter jeg uendelig stor pris på, for i de fleste tilfeller hører jeg det ikke selv. Dere som har sett The Big Bang Theory kan tenke tilbake på når Sheldon er frekk og folk måper, men han forstår ikke hva det var som var feil med det han sa. Det er slik jeg har det. Jeg er riktignok ikke så stor fan av å sammenligne meg med Sheldon Cooper fordi han er rimelig ekstrem, og det er vel aldri sagt at han har Aspergers eller autisme, bare at moren angrer på at hun ikke tok han videre til en spesialist i Houston.
Uansett, poenget mitt er at jeg ikke alltid formulerer meg riktig og ettersom jeg ikke forstår det selv hjelper det ikke å kjefte på meg, kritisere meg eller kalle meg dum. For vet du hva? Jeg kan ikke noe for det. En annen ting du helt sikkert ikke vet er at jeg blir ekstremt lei meg og opprørt når jeg oppdager det selv.
Det som er enda verre for meg oppi det hele er at jeg har vært stor fan av denne toppbloggeren i lang tid. Jeg har sett opp til henne, skrevet utrolig mange støttende ord- både på bloggen og på facebook, og jeg har ved flere anledninger sendt henne mail, melding på facebook og en DM på instagram. Jeg skrev blant annet melding til henne etter at hun skrev noe om at hun ikke hadde så mange venner, at hun følte seg ensom og rett og slett ville ha venner (sistenevnte er en tolkning fra meg, så det er ikke sikkert det er riktig). Jeg har skrevet til henne om utfordringene mine, om hva som er «galt» med meg. Jeg fikk aldri noe svar. Jeg har også gang på gang forsvart henne i diskusjoner med både venner og bekjente, men også offentlig på facebook og VG.
Hun kalte meg blant annet en mobber mot slutten, fordi jeg skrev det jeg skrev. Men, mobbet ikke hun like mye meg med det hun skrev? Jeg vet ikke. Hun ble tatt i forsvar av fans, jeg ble ikke tatt i forsvar av noen. Kanskje hun reagerte slik på det jeg skrev fordi hun hadde mye å tenke på privat? Ikke vet jeg. Det var uansett veldig vondt.
Jeg prøver enda å godtgjøre henne. Jeg prøver å vise at jeg faktisk ikke ønsker noen noe vondt, og jeg både liker og kommenterer det hun skriver. Jeg sender fortsatt støttende og rosende kommentarer. Jeg kritiserer ikke en dritt. Men er ikke dette litt feil? Det var ikke jeg som misforstod? Alikevel sitter jeg med tapet.
#samfunn #mobbing #nettmobbing #debatt #samfunnsengasjert #misforstått
Huff, skjønner at det ikke kan være så lett :/ Hun burde være takknemlig for at du skriver fine kommentarer og er støttende! Kanskje du skal skrive et innlegg om din versjon om hva du skal fram til, å håpe at hun ser det å håpe at hun unnskylder seg. Hva heter bloggen hennes?
Sølvi Birgitte Wærness: Jeg mistenker at hun egentlig vet hva jeg skrev og hva jeg mente, men at hun ignorerte det fordi hun hadde ting på privaten som sikkert gjorde henne mer mottakelig for irritasjon og det å bli såret. Vi har jo alle sånne perioder, ikkesant? Jeg vil ikke dele bloggen hennes, fordi jeg føler det blir like feil som at leserne hennes støttet henne «mot» meg. Hun er jo ikke en dårlig person nødvendigvis, jeg bare håper at noen tipser henne fordi de skjønner hvem det er snakk om slik at hun ser min side av det her..
Okei skjønner.
Får håpe noen tipser henne da 🙂
Trist å lese. Jeg VET at du ikke mener vondt. Og noen ganger, har også vi lov å mene noe vondt. Vi er mennesker, og ikke alt er godt i verden. Jeg kunne ønske flere forstod deg, og at du slapp å bli hengt ut for å være deg. Du er en god person. Du ble misforstått. Jeg forstår. Men ikke alle har tålmodighet til å sette seg ned å skjønne.
Helene Aspergerinformator: Takk, Helene <3 Er godt å vite at noen forstår, bak all denne forvirringen, og at noen har tålmodigheten til å se meg, bak fasaden.
Det er leit når slike konflikter oppstår. Jeg har ikke fått med meg denne konflikten, men håper at det løser seg etterhvert:) Støttende klemmer herifra!!
Finnes alltids folk som prøver å rakke ned på andre. De tenker tydeligvis ikke over hva andre føler.
Men jeg synses du er kjempe flink til å skrive dette innlegget her. Må ikke bli lei deg over sånne mennesker. Selv om det ikke er så lett. Lykke til! 🙂
Helsedama: Ja.. Tusen takk!
Kacharin: Tusen takk for skryt, det betyr så utrolig mye! Finnes alltid folk som må rakke ned på andre ja, men det er så unødvendig! Spesielt offentlig slik at alle kan se det..
Æsj, så utrolig kjipt 🙁 Synes det er skikkelig dårlig gjort å sette andre i dårlig lys på den måten, iallefall dem som ikke fortjener det! Spessielt da toppbloggere som er forbildet til mange og da skal drive å snakke drit om/til andre, blir så utrolig sint!
Ja.. Det er ikke helt rettferdig, spesielt når de blir backa opp av sånn ca 200 jenter. Men når er egentlig livet rettferdig? :p
Huff 🙁 Ja sant ><