På facebook er jeg medlem av en Aspergergruppe og der var det en som delte denne linken for noen en stund siden. Jeg bestemte meg ganske kjapt for å lage «min egen» liste- på norsk.
- De av oss som har Aspergers syndrom er ekstremt ulike. Faktisk minst like ulike som dere nevrotypikere (de som ikke har Asperger eller autisme) er. Selvom du har møtt én person med Aspergers så vil det ikke si at den neste med syndromet du møter er lik. Lær deg å kjenne personen, ikke bare diagnosen!
- Å bli sammenlignet med andre mennesker kan føles krenkende. Derfor bør du aldri sammenligne oss Aspergere med hverandre og si «Jeg kjenner en med Asperger som klarer det her, så du må bare skjerpe deg og klare dette, du også!». Dere nevrotypikere klarer også forskjellige ting. Noen blir administrerende direktør i et firma, noen vinner en nobelpris, men det vil ikke si at alle klarer det. Men til dere er det ingen som sier «Det er bare å skjerpe seg, så får du til akkurat det som noen andre har oppnådd!»
- Aspergers syndrom er ikke en sykdom. Det er helt enkelt bare en annerledes måte å være på- hjernen vår er skrudd sammen litt annerledes enn deres. Verden trenger mennesker som er forskjellige, inkludert oss. Hvis vi skal si at Asperger er en sykdom så er dét det samme som å si at det er galt å være annerledes. Jeg vil ikke kureres, jeg vil bare bli forstått og akseptert som jeg er!
- Langt i fra alle med Asperger ville valgt bort diagnosen sin. Noen trives faktisk med å leve et annerledes liv. Du tenker kanskje at det er viktig for deg å ha mange venner, danne en familie og jobbe, men for en med Asperger kan det være helt andre ting som er viktige. Ikke ta det for gitt at en med Asperger har det fælt, selv om han/hun er ensom og ikke har en jobb/går på skole. Spør istedenfor!
- Ikke alle med Aspergers syndrom har vanskelig for å sette seg inn i andre menneskers følelser. Flere av oss, spesielt jenter, er derimot overempatiske og veldig følsomme. Jeg har to venninner hvor den ene også har Asperger og hun andre har bipolar lidelse. Vi snakker ofte med hverandre om hvordan vi har det og prøver å hjelpe hverandre så godt som overhode mulig. Så det at Aspergere bare kan diskutere og snakke om fakta er definitivt en myte!
- Det at jeg er flink til å lytte til hva andre sier og liker å prøve å få de glade igjen vil dermed ikke si at jeg har en mildere form for Asperger. Jeg har like mye Asperger som de som ikke klarer å snakke om noe annet enn fakta, som ikke takler kroppskontakt med noen og de som ikke klarer å uttrykke følelser like bra som jeg. Vi har helt forskjellige egenskaper, og mange av mine er av de som ikke synes utenpå, men jeg har like stort behov for støtte og hjelp til å gjøre mange ting.
- Aspergers syndrom er en såkalt usynlig diagnose. Det betyr at vi som regel utad ser ut som helt vanlige mennesker. At jeg liker å kle meg i kjoler og ellers klær som er rosa og kanskje som har ører på hetter, sminker meg som en dukke og tuperer og krøller håret mitt betyr heller ikke at jeg har en mildere form for syndromet. Det at diagnosen ikke synes utenpå betyr ikke at den ikke finnes. Det er ingen som sier til en med rullestol «Du må skjerpe deg. Det er bare å reise seg opp fra rullestolen og sette den fra deg. Du KAN faktisk gå på egenhånd!», og derfor må vår funksjonshemming/vanske også respekteres- for det er faktisk det Aspergers syndrom er: en funksjonshemming/funksjonsvanske.
- Aldri vær sikker på at du kan lese hva vi føler og tenker ut ifra kroppspråket vårt og ansiktsuttrykkene våre. I likhet med at vi ofte missforstår kroppspråket og ansiktsuttrykkene deres viser vi ofte ikke «riktig» kroppspråk og «riktige» ansiktsuttrykk. Om en med Asperger ikke svarer når du snakker eller unngår øyekontakt vil det ikke si at han/hun er uintressert. Om en person med Asperger ser lei seg eller sur ut vil det ikke nødvendigvis si at han/hun har det dårlig. Om en person med Asperger smiler og ler betyr det heller ikke at han/hun har det bra. Om du vil vite hvordan en person har det, spør!
- Mange med Asperger synes hverdagslige oppgaver tar mye energi og er slitsomme og derfor orker vi ofte ikke like mye som nevrotypikere. Paula skriver blant annet at hun orker bare å ta posten som havner utenfor døren hennes en gang i uken, fordi det tar mye energi fra henne. Det handler ikke om lathet, det handler om ork. Det er viktig å skille gradene i trøtthet slik som man skiller gradene av smerte: man kan ikke sammenligne det å ha mageknip og den smerten en kvinne har under fødselen f.eks. Derfor burde man heller ikke si til oss «Jamen, jeg er også sliten etter jobben. Ikke klag.». Om man stadig forventer at mennesker med Asperger skal klare alt som dere nevrotypikere gjør så er sjansen veldig stor for at vi blir utslitt og får meltdown, shutdown eller rett og slett «møter veggen».
- Aspergers syndrom kan også være en styrke hos oss. Les gjerne Tony Attwoods positive ting om Asperger her (svensk). Noen er ekstremt flinke til å f.eks. se små detaljer i ting, andre er flinke til å gjenta ting helt korrekt. Disse tingene kan være en ekstremt styrke i forskjellige jobber. Noen har også spesielle talenter som gjør utrolig mye bra. Vi tenker annerledes, og vi kan derfor gjøre en stor forskjell i samfunnet. Det finnes mange styrker i diagnosen vår!
Konklusjonen er derfor å aldri anta noe bare fordi ting ser slik ut (aldri sku hunden på hårene! Ja, jeg kan noen metaforer.), så spør om du er usikker!
#psykiskhelse #helse #psykiatri #autisme #aspergerssyndrom #asperger #samfunn #fordommer #uvitenhet
Tommel opp!
syktprovosert: Tusen takk! Det betyr mye når det kommer fra deg 🙂
Jeg er helt enig med deg, og det gjelder ikke bare diagnoser men generelt også andre mennesker. Merkelapper og at vi er sabla flinke til og dømme medmennesker nord og ned … det er noe forbanna dritt spør du meg
Du har så rett!
Hadde folk begynt å behandle hverandre som folk. hadde det vert noe helt annet.
I dag blir du behandlet utifra hvordan du ser ut eller hva du er ikke hvem du er !
Go girl !
Jeg mistet konsentrasjonen, så fikk skumlest innlegget. Må bare si meg enig det med mennesker som «vet» noe om oss med diagnoser.. Jeg har denne tanken om de: det er for de menneskene vi trenger diagnosene. Det er for at de skal «forstå» oss som er annerledes. Det er for at de skal få en følelse av å forstå oss pga en «veiledning/bruksanvisning» som følger med disse diagnosene. Vi som har de ulike bokstavene på papiret er jo ikke så opptatt av dette alfabetet. Vi strever ikke etter å passe inn i saueflokken. Vi har våre ulike styrker, og vi vokser på det. Vi passer rett og slett ikke inn i en ramme som skal bli ledet, men trenger å gå våre egne veier. Ordet «normal» er skummelt synes jeg. Det skremmer meg, for det gjør at jeg har mine fordommer mot den som måtte påstå at de er normale. Hvem bestemmer hvem som er normal og hvem som er utskuddet?
Fint og informativt, og den første er så enormt viktig! Alt for mange har allerede bestemt seg for hvordan personen er når ordene «jeg har aspergers» har blitt sakt.
Henniie: Det er så altfor sant! Trist at mennesker ikke kan være mer åpne, og tenke at vi er faktisk alle mennesker og det beste hadde bare vært å være hyggelig med hverandre.
vrangvillig: Ja, indeed! Tusen takk!
hverdagenmedmerkelapp: Det går helt fint! Er ikke alltid så lett å holde på konsentrasjonen når det er lange innlegg 🙂 Ja, jeg er helt enig! Det er på en måte en bruksanvisning, slik at de ikke nødvendigvis forstår oss, men hvertfall kan forstå oss litt bedre. Ordet normalt er veldig skummelt- for hva er egentlig normalt?
Ida Marie: Mhm, vi er alle ulike uansett 😀
Ja, vi bør lære mer av hverandre 🙂 Ha en fin dag 🙂
Har blant non-verbale lærevansker (light-versjonen av Aspergers) og kjenner meg sånn sett igjen. Hadde folk i det hele tatt visst hvor energi-tappende det kan være å ha 2-4 timer med forelesninger på universitetet, samt pendling til og fra campus (bruker +/- en time én vei), i tillegg holde ut store folkemengder, tror jeg mange på autisme-spekteret hadde fått gullmedalje i utholdenhet. 😛
Henniie: Ja, det bør vi så absolutt! Ha en fin dag du også 🙂
gothicvamperstein: Jaas, vi hadde lett fått gullmedalje i utholdenhet om folk bare visste.. Det er derfor jeg blogger, fordi jeg håper på å øke kunnskapen rundt om kring 😀
Så fint skrevet, jeg har to yngre søsken med autisme og de to er HELT ulike, men spesielle begge to. De er så fantastisk smarte – noe andre ikke tror de er nettopp fordi de har denne diagnosen, noe som er så på trynet at jeg blir helt dårlig. Er tydelig at det er alt for mange som er uvitende om diagnosene.
Sønnen til en bekjent og lillebroren til en nær venninne av meg har begge asbergers. Begge er verdt sin vekt i gull, snillere mennesker skal du jammen lete lenge etter. Jada, de har sine dårlige dager – men får du aksept hos han ene så er jeg temmelig sikker på at han hadde gått barnbent over knust glass for deg <3
Simona Lovise: Det er egentlig ganske rart- man skulle jo tro at noen med den samme medfødte diagnosen er like? Har tenkt over det mange ganger selv, og finner egentlig ikke noe godt svar. Hadde vært enklere om alle hadde vært like, da det hadde vært et fasitsvar på hvordan man skal være i forhold til dem, men den gang ei.. Det er så bra at du som søster ser at de er smarte! Det er noe som kommer til å sitte i dem- det at du har tro på dem og at de er fantastiske. Tro meg <3
Henniie: Er egentlig godt å vite at flere har personer med AS eller andre autismediagnoser i bekjent-kretsen sin. Det gjør det enklere for folk å forstå, om de bare vil! Ja, akkurat dét tror jeg er likt for mange autister, at om de stoler på deg og er glad i deg så hadde de gjort absolutt hva som helst! <3
Nå sier du vel litt imot seg selv? I allerede det første punktet skrev du at ingen med Aspergers er like, at selv om en med diagnosen er sånn og sånn, er ikke den neste du møter lik. Det samme er det med autisme, ettersom autisme og Aspergers er noenlunde det samme. De to skal tross alt slås sammen om noen år slik at det ikke er enten det ene eller det andre, men autisme.
Nei, jeg skrev at man skulle jo tro det, ettersom det er den samme diagnosen. Jeg synes personlig det er rart, og det hadde vært enklere om alle var like. Men ingen av oss er like, selv om mange har utfordringer på de samme områdene.